Diverse morsomheter, tull og tøys
Trønderske ord
Trønderske veindinga
Oppdatert: 02.11.2018


Moro med språk!


Trøndersk ordlest
(PDF)


Trøndersk ordlest i
Excel-format

Utdrag frå ordlesta


Trønderske ord på
Verdalsbilder.no

Nasjonalbibliotket
har digalisert:


Trykk på bildet for å
lese hele boka på Nasjonalbiblioteket

Oversikt over alle
utgaver av boka


Toillbokk — Øl fra
Inderøy Gårdsbryggeri

TRØNDERMUSIKK!

Diverse Rotmo- og
Vømmølmusikk på YouTube

ROTMO-tekster


Åge Aleksandersen


Terje Tysland


| Fotofekling | Influænsa | Jøssingvitsa | Trøndersk kanon? | Trønderskrøna | Utdrag ordlesta |

TRØNDERSKE ORD og VEINDINGA
Mang tå tingan på henn sida e heinta frå ting æ hi lagt ut på dialæktgruppa
«Heimbrøgga oL og uttrøkk» på facebook
.
24. juli 2018 — Tørskesåmmår i Sør-Norge


Nu hi vi deinnj værst tørsksåmmårn sia sjuogførreti! Stakkars bønder og aill ainner som lir!
Og i deinnj sist tida hi vi hatt mang skogbrainna i Norge, Sverige og akkurat når henne skrives
e det mang store skogbrainna i Hellas mens det rapporteres om over 70 døde pærsona. Trist!

Tørskesåmmår?
I år hi vei deinnj varmast såmmårn sia 1947 — og bønder, to- og firbeinte og insækt slit hardt i hen ekstremvarmen som breinne ailt vækk! Og mang plassa i Norge og Sverige hærje det skogbrainna.

Det finnjes så mang namn om (langvarig) rægnvêr/styggêr osv. Men æ greie itj å finnj eit einest synonym på 'tørskesåmmår' eiller «'tørkesommer» som det heite på bokmål. Akademisk ordbok fer-klare «tørkesommer» med «sommer med stor tørke». Men vi kainnj vel vårrå meir kreativ og lag nån nye oL. Kanskje finnjes det mang oL også? Vi kainnj sjølsagt sei «ekstremsåmmår» — men det kainnj jo vårrå både ein ekstrem varm og god såmmår eiller ein kaild og rægnfuill såmmår. Uansjett; Stakkars bønder — og stupvarmt fer to- og firbeinte vesen — i hen unormale ekstreme tropevarmen!

Men! Ætti å ha fundert litte på henne nån tima og spurdd om nån kuinnj hjølp mæ, kom æ fram te det henne: Ja kanskje det går an å sei nån tå dæm «nylaga» orda hen: 'brunsviddjsåmmår, 'knusktør-såmmår', 'skogbrainnsåmmår', 'solsteiksåmmår', 'solsviddjsåmmår' eiller 'svartbreintjsåmmår'???

Fer mang tå bøndern bli såmmårn hvertfaill eit svartår! Desvværre!

Eillers hi vi på trøndersk mang meir og minner gode oL med såmmår i: 'badeversåmmår', 'brainnbil-såmmår', brasåmmår', 'brunsviddjsåmmår', 'bysåmmår' (Bergen- Oslo-…),' ektremsåmmår' (både god og dårle), 'finsåmmår, 'finsåmmår', 'finversåmmår', 'godsåmmår, 'godversåmmår', 'kaildjsåmmår', 'knusktøsåmmår', 'medtsåmmår', 'pilssåmmår, 'rægnsåmmår', 'rytsåmmår', 'rægnverssåmmår', 'røyt-såmmår', 'sein-såmmår', 'sjænnsåmmår', 'skogbrainnsåmmår', 'solskjænnssåmmår', 'stupvarm-såmmår, 'tilesåmmår', 'tropesåmmår', 'tørskesåmmår, 'tørsåmmår', 'uårsåmmår, 'svartårsåmmår', «Sydenver-såmmår', 'utendørssåmmår', 'varmsåmmår' og sekkert mang-mang fleir.


Fint hen, men snart tørske ailt bort! Og bli det itj rægn nu snart, så lægg æ med i frysar'n!!!

13. juli 2018 — «Rette ektefolk» og ny Facebook-status!
Hermed ærklære æ dåkk fer «rette ektefolk å være».
Og nu kainnj dåkk oppdatér Facbook-statusen dåkkers!


Og Tomlingen i vêret fer livet, gleden, latteren, kjærligheita og ailt mule æ like. Og tomlingen ned
— mot krig, fattigdom, nød og suljt, Trump, Putin, EU, Chengen, NATO og ailt ainner æ messlike!

23. juni 2018 — Medtsåmmårsfeiring på Solvang kolonihager, avdeling 1


Son kuinna det kanskje sjett-ut på ein Sankthanskveild, Jænsvukkukveild, Jonsok-kveild...


Den nye «TRØNDER-SANGEN!

Trønder fra Trøndelag fylkeskommuneVimeo.

17. mai 2018


Månan mai, e vi så gla' i...! Hipp, hipp, hipp, HURRA! Trykk på bildet for flere og større bilder...


Det henne hæng itj på greip!


Det hjølpe lite at ein kaillje ein spaddi fer ein spaddi når det mæste ein sei itj hæng på greip!

11. februar 2018 — Rattkjølkfør, skifør og sparskfør i Trondheimsveien


Mens mang e i OL og kjæmpe om medalja, e 'e fint rattkjølkfør, skifør og sparskfør hen i Oslo.

24.01.2018 — Petter Northug vraka frå Ol i Pyeongchan i Sør-Korea!


Hen hi vi ei tægning tå Petter Northug og nån tå dæm norske kvinnjelige langgreinnsløperan...

Ovafer hi vi ei tægning tå Petter Northug og nån kvinnjelige langgreinnsløpera — og nån tå dæm ska te Ol i Pyeongchan i Sør-Korea. Trist at Petter Northug itj e heilt i huinner fer tia, vart vraka og e ut tå OL-dainsen. Men vi får håp hainnj kjæm sæ på topp igjænn!

Ja, litte trist heile greia, men det va nok ferveinta! Kanskje hi'n glømt-tå å ta tå fotlænka og det e dæffer at'n itj e heilt i huinner!? Spøke Nordthug med ainner, kainnj vel vi spøk med hainnj, vi og! (Bakgruinnsbildet e frå Kuba på Grünerløkka i Oslo.)

Toillbokk-quiz — Kor mang øltypa hi dæm på Inderøy Gårdsbryggeri?


Svaret finnj du ved å trøkk på illustrasjon' ovafer.

27. desember 2017 — Løkk med jula!

Det e mang måta å ønsk følk god jul og nyttår på, f.æks: «God jul!» (kanskje mæst om julkveill'n), 'løkk med jula' (om meillomjula), 'godt nyttår!' (om nyttårskveill'n) og 'te løkk med nyåret!' (ræsten tå året). «Fram t.o.m. julaftan kainnj ein sei «god juL»; f.o.m. juLda'n og i milljomjuLn e det «Løkk med juLn». T.o.m. nyårsaftan e det «godt nyår» og f.o.m. nyårsda'n å nån dåggå framåver «Løkk med nyåri».

Jula 2017 — God jul te aill i Facebookgruppa «Heimbrøgga oL og uttrøkk»

It's hard to be a Nissemainn når jula nærme sæ,
It's hard to be a Nissemainn når jula nærme sæ, ferr det e jo myttji arbe på nissemeinn som mæ.
Men over jula gjær æ som norske nissa gjær: ja, reise ned te Syden — te sol og varmar vær.



Halloween - Billedmontasje 31. oktober 2017


Halloween, du store min !Æ foretrække jul og julebokk istan fer masåt Halloween!

Må itj lætt'n opprådd ta dæ!


Koffer itj bruk eittj strykbrætt fer å få rektig høgd på tastaturet vess du hi brækkt skuildra!?



Pæng — «Vi bli fattig dersom vi tillægg pængan fer stor verdi!»

Hen hi vi ein gammel falsksæddel eiller 'jokspæng'/'leikepæng' æ gjærn skuilla byittja i gangbar 'nypæng'. Tar både 'småpæng' eiller ainna 'storpæng'!

Triangel (trikaint)

Ætti æ såg hen gåta på Facebook 29. august 2017 og ætti kvart greiddj å finnj-ut tå'e, så hi æ tænkt på nån som kainnj vårrå passe firkainta tå sæ og at det my som kainnj vårrå firkaintåt — og mang som kainn vårrå både kaintåt og firkainta...

Men deinnj som itj e heilt firkainta, greie heilt sekkert å finnj-ut kor mang triangla (trikainta) det e i hen figurn! Trøkk på bildet fer å sjå svaret. Koffer det e bli son, må du sjøl finnj ut tå! Itj tænk «inafer boksen»!


30. jul 2017 — Fin, men ukjent plainte i Slottsparsken i Oslo


Namn tas imot med takk! Vess du trøkke på bildet, får du opp mang bilda fra Slottsparsken.

8. juli 2017 — Småferlanganes eiller storferlanganes


Hi du ailt du eie i ein daill, e du kanskje ein løkkle kaill! Bildet e frå Karl Johan i Oslo.

Æ e itj så storferlanganes eiller kravstor tå mæ, så æ e fernøgd med lite, ja småtøkt og glad. Og før hadd ailt, men det va å ailt æ hadd!

23. juni 2017 — Medtsåmmårsfeiring på Solvang kolonihager, avdeling 1.


Son kuinna det kanskje sjett-ut på ein Sankthanskveild, Jænsvukkukveild, Jonsok-kveild....


Nye kosta, koste bæst! Itj spesielt trøndersk, men uansjett eit godt uttrøkk!


... og i år veinta vi te lørdag 24. juni med å feir medtsommårkveild'n. Litte meir praktisk, det!

18. juni — «... på spæll»


Sætt Donald Trump «America first« eiller sæ sjøl først og aill demokratiske spælleregla på spæll?
Litte manipulert tægning tå karikaturtægnarn Mike Luckovich. Sjå mang fleir karikaturtægninga.

Sekkert my som kainnj stå på spæll vess ein pokre med stor insats. Mang sætt demokratiet og følks liv og hælse på spæll med krigersk maktpolitikk (maktspæll). Det kainnj få store konsekvensa vess Trump pokre med miljøet ved å sætt i gang arbeidsplassa med gammeldags tæknologi som ferur-rænse miljøet meir einnj fertjenesten vi får med nån nye arbeidsplassa. Og det å sætt opp mur mot Mexico, kainnj sætt mang liv på spæll...

Men vi e heildigvis mang som itj vilj la ås spæll-ut på på sidelinja og vi ferlange eit ainna spæll, ein heilt ny kortstokk!

17. juni 2017 Jonsokblomst, Sankthansblomst eller Skogstorsknæbb?


«Kjært barn har mange navn!» . Trøkk på bildet for å lesa mer på artsdatabanken.no.

Fargan på bildet over e kanskje itj heilt rætt, men det e ein Skogstorkenebb, Geranium sylvaticum. Enormt mang namn: Jonsokblom, sjuskjære, saueskjære, stinggras, iktagras. Det e også nån som kaille plainten fer sankthansblomst. NAVN PÅ ANDRE SPRÅK; Svensk: Midsommarblomster, Alpnäva, Skognäva. Dansk: Skov-Storkenæb. Islandsk: Blágresi. Finsk: Metsäkurjenpolvi. Engelsk: Wood cranesbill, Tysk: Wald-Storchschnabel.

Trønderske namn: Blå sankthansblomst (Snåsa), seksokblomster (Grong), jænsvukkublomster (Kvam NT), jensmessblomster (Nordli, Sørli), (blå soleia Syvde, Vanylven), blåmaiinn (Ørland), blåstut (Beitstad), blåmor (Foldereid), geitskitblomster, kuskitblomster (Bjugn), kåpe (Brekken), gullhans (Hølonda), setergoll (Høylandet), daldråppå (Meråker), hønekam (Andenes).

15. juli 2017 — Gjørrå kur åt / Gjørrå kur te


Det e finnjes ingen viduinderkur når du du prøve å gjørrå kur te det motsatte kjønn. Sjå meir...

10. april 2017 — God påske!


Litt manipulert: Sjøl om mainn har hjæmmepåsk e det fint å ha det som plommen i ægget!

Mars 2017 — Lett å vårrå-te no fer tida - no når det våres!


Eiller «det e lætt å værra-te no fer tida», som mang sør-trøndera villja ha sagt 'e.

«Hainnj har ein mijld og lætt ansektsfarg.», «Kolles lætt e det på kjolen?»

Lætt betyr farge (I Dublin heter det å rødme ferr 'Scarlet'). Heite ittj neger længer, men person med mørskvoLe hamlætt.»

Æ kain itj lætt vårrå: Det e itj lætt (ænkelt), som trondhjæmmer’n sa det. På nynorsk e «lætt» det samme som «mild» og «linn». Eillers på trøndersk betyr det «farge» og «utsjånad», som vi har i «einlætt» ~ einsfarga, «finlætt» ~ ansiktspen, «groplætt» ~ litt grop/nifs (lite pen…), «hamlætt» ~ bleik, løslætt ~ litt lys i fargen, mørsklætt ~ litt mørsk i fargen, «raulætt» ~ rødle, fresk ansiktsfarge, «ætt(e)lætt» ~ fargeræst... Det henne e itj «smålætt» eingong, men fargerik og fargeglad som æ e; Bli det itj lættar vér og «opplætt» ~ oppholdsvær i mårrå, trur æ at æ lætt vårrå å gå ut og tar mæ ein tabbelætt i stan.

Fængslanes å tænk på!

Kommentar te laindsmøtet i Senterpartiet avhoildt i 24.-26. mars 2017 på Scandic Lerkendal Hotell i Trondheim. Det e fængslanes (artig, betægnanes, engasjeranes, faschineranes, fervitnele, med-rivanes, megetsiganes, speinnanes, sjarmeranes, tankevækkanes, uinnerhoildanes, uttrøksfuillt... ) å tænk på melkbøndern som snakke med avsky om byfølka som supe ti-sæ caffé latte!

Det sa bærre klikk føsstgongen æ såg dæ!


Sekkert mang ferskjellige situasjona ein kainnj sei «Det sa bærre klikk!»

Alternativ jul


Æ va på førjulstur i Puerto de Mogán i desember 2013. Lik greit det som rægnvær i Oslo.

Æ har itj vaska gølve', æ har itj børi ved,
æ har itj sett opp føggelbaind og har itj pyinta tre.
Nu sætt æ mæ og kvile og tar ein liten dram
mens æ nyte sola som gjær mæ god og varm!

Ola Sydenfarer

Gji sæ te /gji dæ te - bli vårrånes (bli værende)

Vi kainn sei 'gji sæ te' når ein f. æks villj slå sæ te ro eit sted, bli vårrån/vårranes på ein plass. «Det va så god mat der, så æ bærre ga mæ te, ja vart vårrån der te lang på natt. «Ska du gji-dæ te der», kainnj vi vel oversætt det med «ska du bli der/ ska du bli blian/vårrånas der.» eiller «lægg sæ fer...».

Å 'gji sæ te' kainnj også brukes når du starte med eit eiller ainna: «Hainnj ga sæ te å måkkå snø.», «Hainnj ga sæ te å arbe.»...

«Nu orsk-itj-æ gi mæ te hen længer — må ein ein tur ut på pub.»bli da nå sånt som «Nu orsk-itj-æ å bli (bli vårrånas) hen længer — må ein tur på pub.»

Før og ætti Facebook


Kainn du husk deinn gangen følk hadd dagbøker og dæm vart sur når nån lest i i dæm? Nu fer tida
putte følk ailt om sæ sjøl ut på nætt og bli sintj vess følk ikke like eiller kommentere det. Ukjeint.

Ein 'stoffil', stuffil', 'stufil' eiller kanskje bærre ein 'filur'?


Ein stoffil ska vårrå ein lun, kløktig og spøkefuill gammel kar. Kanskje ein 'stuffil' e ein ('filur', 'bygdeoriginal') som har ein overdreven hang (fili) te å gå å stuill fer sæ sjøl? (Figurn te høyre hi æ «lånt» frå Madame Tussaud i Amsterdam...)

Skjygg eiller 'skygge' og 'skugge' på bokmål og nynorsk

Skjygge e vel mæst ferstått som eit mørtt område på deinn sia tå ein gjænstainn som veinde bort frå lyskilden. Det kainnj bli mang fine skjygga når vi får skjygg og gjænskinnj nirri f. æks eit fjellvatn. Hen kaste lainnskapet, bøgningan og trea skjygge nedi tjøinna ved Museumsområdet på Folkemuseet på Stiklestad. Før datamusa over bildet fer å få opp eit ainna æksæmpelbilde frå Stiklestad. (Bildan vart tatt i ferbinnjels med eit konfermasjonssælskap i Molåna på Stekstad i mai 2016...)

MÅRRÅNSFØGGEL/MÅRRÅSFØGGEL

Såg eit skiltj på ein kafé på hovedbussstasjonen i Reykjavik førri vækka der det stod «Morgunhanar! Við opnum kl. 7 alla morgna. Verið velkomin.» Så 'morgenfugler' på islandsk e 'morgunhanar'. På dansk e mårråsføggel 'morgenhane'. Har vi nån ainna navn på trøndersk einn 'mårråsføggel'? OLet 'sprættopp' kainnj jo ailltids brukes...
(Bildet/tegninga tok æ i hovedgata i Reykjavik tirsdag 13. september 2016, mens føggeln hi æ rappa frå ein reklameplakat...) Meir om ordet finnj du i ordlesta.

Snæggel eiller snil?

Det va ei gås i fra Snåsa / som hadd fått ei snæggel på «blåsa».
Deinn kvækka Kvakk-kvakk,
ga snæggla eitt kakk | og lot deinn skli nerri kråsa.

Mang måta å MEST HAUET på!


-- Herregud, da, kjærring, du sjer da vel at vi e mett i ein sveng!

Rengblomster, ringblomster (Morgenfrue, Calendula) - Gerbera?


Deinn som veit det vitenskaplige eiller det trønderske namnet på hen blomstern kainn reng mæ!

På trøndersk e det vanle å sei 'ein blomster' i stan fer 'en blomst'. Mang sei også 'rusiner' i eintal...

St. Hanskveild'n 2016 — Medtsåmmårfæst, Jensvukkukveild eiller Jonsæfta...


Kanskje det bli son i kveild? Trøkk på bildet for å lesa tæksten «Medtsåmmårkveildsvalsen (PDF-fil)

Før kristendommen vart inført, så feira dæm medtsåmmår og medtsåmmårblot i Norge. Ordet St. Hansaften kjæm ifrå døperen Johannes 0g kailles også fer Jænsvukkukveild'n, Jonsok o.l.- ætti ainner namn på Johannes. I 1771 vart det slut med at St. Hansaften og St. Hansda'n va hælligdag. Trøkk på bildet fer å lesa om «Festdagsreduksjonen» frå 1770...

Det koste i væg! Hen går det fort i svengan, ja!


Det e mang måta og mang freske begrep på trøndersk fer å uttrøkk at ting går fort fer sæ:

Ja, 'hen går det i fuill fart!', «Det går så det bærre kost ætti.», 'Hen går det i huinner!' 'Hen går det uinna, må æ sei!', 'Henne går fortar einn svintj!', 'Fortar einn lynet', 'Hen går det fort i svengan!','Ja det går i otan tan'. ½Som ein talga lyneil.' 'Det henne gjekk breinnkvekt!', 'så fort at ein skuill tru at'n hadd styggen i helan!'

Og vess nån koste på (litte ækstra), da går'e uinna einda fortar einn før! Så, vilj du'tj at styggen kjæm og puste dæ i ryggen, må du få opp tæmpoet og kost dæ i væg! Og det kainnj gå styggfort i uinnabakkan: «Der bers over ørderstyre å ni'i sykkelskojen når'n "slæppe opp" i ujnnabakkom!


Jessheim storsenter


Ein kainn få gåsehud tå det hen skiljtet på Jessheim, men ailt går-sæ-te når ein bli vant te det?

PØLS - som mat og pålægg


Vi har mang slags pølsa i Trøndelag — både mat- og pålæggspølsa...

PÅLÆGGSPØLSA (som også kainn brukes te meddagsmat):
Chorizo-pøls, danskpøls, falukorv, flæskpøls, fårepøls, hakkpøls, kalkunpøls, kjyllingpøls, kvitløkspøls, løkpøls, morrpøls, pepperonipøls, salamipøls, Serrano-pøls. spanskpøls, spikkipøls, stabburspøls, svartpøls, særvelatpøls, Trønderfår, Vossafår, ælgpøls… og sekkert ørten navn og typa te!

MATPØLS OG MEDDAGSPØLS (som også kainn brukes som pålæggspøls):
Baconpøls, blodpøls, Bockwurst, Bratwurst, Frankfurter, grilljapøls, grilljpøls, hakkpøls, hotdog, kalkunpøls, kjyllingpøls, kjøttpøls, knackpøls, knækkpøls, julpøls, lammepøls, løkpøls, medisterpøls, pariserpøls, røykapøls, småpøls, raupøls, sosissa, svinpøls, tjokkpøls, tyinnpøls, vossakorv, Weisswurst, Wienerpøls, Würst, ølpøls… og sekkert ørten navn og typa te!

Syinn æ hi så dårle råd at æ må syg på labben og bærre nøy mæ med ei skuvpøls - og ein øl!

Æ ujndre med på om det hete «å uinner sæ over» eiller «uindre sæ over»

Ein kainn uinner på ailt og det feruindre vel ingen at det e mang ferskjellig måta følk sei 'å uindre sæ over' på. I ordlesta finnj du nån svar! Eiller trøkk på bildet!

Å stå fer nå! (Å stå fer nåkkå!)

Hørdd eit fint uttrøkk på Lunsj på NRK 1 i dag, 30 mai 2016. Ein trøng itj vårrå enig i tuilletægninga, men æ står in fer at: «Deinn som itj står fer nå, feill fer ailt!»

Å stekk inom (inomm, innjomm..)

Å stekk inom (innjomm)!
Ein kainn nok få fleir assosiasjona tå hen tægninga som e tjyvlånt frå Internett. Men kolles ainna ord og veindinga har vi på trøndersk om å stekk inom nån - som hen på tægninga - på kaffebesøk?

Sjå
Trøndersk ordlest fer nærmar ferklaring. Uansjett; Ein bør nok itj sei: «Kainn du'tj stekk inom» - ein tur... når du ber kongen og ainna 'øvrigheitsfigura' å kåmmå å kløpp ei snor eiller åpn eit eiller ainna.

Itj bærre tuillball! Kor mang bailla må det vårrå stabeln fer at dein ska kuinna stå?


Stabeln te høyre e deinn såmmå som deinn te vænstre. Før musa over bildet fer å få fasitsvar.

Barndommens 17. mai-leika

Huske godt på 17. mai før i tia på Sul-jordet på Verdalsøra. Ætti barnetoget va det sækkløp, potetløp og stangklatring - og norsk film og GRATIS is! Rækkefølgen huske æ itj heilt. Inbillje mæ at det nån gonga va 'baillkast på blenk', ‘fesk-dam’, og at nån voksin hadd ‘æggløp’ – der dæm balangsert ægg i spiseskjei.

Og på Øra hadd vi «Fuss-tog» og pølsvogna te Hagen…Nam! Nam!

Det finnjes sekkert mang ainner 17. mai-leika ruindt omkreng i Trøndelag.
Uansjett
: Forslag te ainner 17. mai-leika kainn kanskje vårrå 'basse', 'bårrå på påssårygg', 'ein neppå', 'kjærringløft', 'rævkrok' og 'skaill baill' (der to pærsona skaille og sparske ein fotbaill te kvareinner flæst mule gonga - uten at fotbaill'n e nedpå joLa.)

Eildgammelt, gammeldags, utgått, historisk, frå Arilds tid....


Over så nævnes nån ting som hi eiller e i færd med å gå ut på dato og bli sjett på som gammeldags.

Gammeldags, avleggs, avdanka, fra Arilds tid, eldgammelt, forhistorisk, gammelmodig, mosegrodd, steingammelt, umoderne, urgammelt, utgammelt... (adj). Som adverb; kle sæ gammaldags, låvvå gammeldags...
Adjektiv som ailtmodig, akterutsægla, antikk, avlagt, avbændeks. avdanka (uttjent, gammel(t) og ubrukele), avlæks, eildgammalt, fergangen, ferhistorisk, frå Arilds tid, gammalmodig, musealt, gammelt som Metusalem, måssågrodd, passé, steingammalt, umoderne, urgammalt, utdatert, utgammalt, utgåttå på dato... e kanskje meir og minnjer i slækt med 'gammeldags'?.

Data e artig — når ailt fungere!


Data e artig — når ailt fungere! Trykk på bildet fer å få opp mang datavitsa. Desverre itj på trøndersk.

Veret i Trøndelag e kanskje itj det bæste, men kainn jo vårrå bra der óg!
Eillers så e det selsomt kor mang nordmeinn som valfarte te Syden om sommårn!

Men problemet med véret i Trøndelag e jo at det skifte så fort og at det kainn vårrå mang årstida på såmmå da'n! E det sol om mårrån, e det rægn førri du hi kymmi på strainda. Så kjæm sola igjæn, og du trur at NU bli det bra! Men da byinne styrtrægnet! Det e nok deffer mang trøndera heiller valfarte te Syden om såmmårn. Da e du hvertfaill sekkra eit rimele stabilt ferivér. Tegning: Ola Myhr, Trønder-Avisa...

Påska 2016 - Son går det når du legg uinner fer kjærringa


Ei lita filosofisk nøtt: Lure på koffer det heite «Liggi uinner fer alkohol» - når ein oft bli så ovenpå!

PÅSKEMORO!

Har vi nå trøndersk oL fer «påskemoro», at mang tå ås e i by'n, i påskfjellet, på høtta, på tur... og tuille og tøyse og har det artig i påskhøgtida? Værsken 'julemoro' eiller 'påskemoro' står i Norsk ordbok... (Tægninga rappa fra Facebook)

Ækteskapsprat


Det e itj son heim te mæ, da!

Vi bruke ord som gammelkjærest, gammelælskar, ækskjærest... om tidlear partnera. Vess ferhoildet vart oppløst i krangel og slåssing, kainn det vel bli ein del støgge skjellsord om ækspartneran. Men heildigvis e det det vanle at mang skjæles ad som vænna og har fine ord og goda minnja om tilear ferhoild, og sei sånne ting som 'æksen', gammelkjæresten', 'barndomskjæresten', 'ungdomskjæresten', 'gammelflammen' og lignanes, meir trivelige veindinga...

Nye kosta koste bæst?


Svaret får du ved å trøkk på bildet ovenfor og søk på ordet 'kosta' i dokumeintet du får opp...

Snøåt på Sognsvann i Oslo
Snøåt på Sognsvann i Oslo. Trykk på bildet ferr å lesa ka 'snøåt' egentle betyr ...

Langt KID-nommer


20 siffra KID. Lokalavisa må ha stor omsætning! Men bra det bærre e 4 siffer fer å ta ut pæng!


Det speile tida ka vi kaste!


15. oktober 2015: Uinnerle ka følk kaste! Trøkk på bildet fer å sjå meir...

Kvaks og bjønnber
Veps bli vel stort sjett omtalt som «kvaks», «kvæks»(eiller joLkvaks) i Trøndelag. Bjørnebær hi navn som «Bjønnbær, brandbær, kølabær, jonsokbær, trollbring» på norsk. På svensk hi vi «Björnbär, Svarthallon.» På dansk: «Brombær, Almindelig brombær, Klynger». Engelsk: « Blackberry, Bramble, Dewberry, Gout Berry.» Tysk: «Brombeere, Echte Brombeere, Falten-Brombeere, Kratzbeere.».... Kolles navn som brukes ferr 'veps' og 'bjørnebær I Trøndelag kainn du lesa meir om ved å trøkk på bildet.

Rægnvér - Olsokrøyta

Det rægne nå inmari hen i Oslo i dag (29. juli 20115) og det e vesstnok spådd meillom 25 og 40 millimeter i løpet tå døgnet.. Reine Olokrøyta! Men det «passe» jo bra nu når det e Olsok-tid. Så spørsmålet bli: Ka e Olsok(e)røyta og hi vi nå ainna begrep på trøndersk om fenomenet? Sjå også 'hoinndagan' i ordlesta.

I følge Ivar Aasen: «“Olsokerøyta”, f. et langvarigt Regnveir, som ofte indtræffer i Juli Maaned. B. Stift. (Jf. Sv. rötmånad)». Du kainn også sjå i ordlesta uinner 'sprutrægn'...

Hainnj ber ned nå så besætt i kveill!


I dag e det finvêr og opphaillds, men nån dåggå bøtte det ned som om nån e sur og villj
straff ås. Ja det et 'sprutrægne, styrtrægne, det pøse ned, slusan e laus...

17.-maihælsing 2015


Månan mai, e vi så gla' i...! Hipp, hipp, hipp, HURRA!

Ein 'olagsom' situasjon' skiljdra på adressa.no


Trøkk på bildet fer å lesa meir om tildragelsa. Lure du på ka det bety, kainn du trøkk hen...

Påska 2015 - Æ har det som plommen i ægget!


GOD PÅSK! Det du itj kainnj sei på trøndersk , kainnj du'tj sei!

Gjørrå krus på nån du e gla' i


Har du nån gamle fraugaffla legganes eiller ståanes, så kain du jo prøv å sæll dæm. God søndag!

Itj ænkelt og vårrå smugrøykar og finnj plassa en kainn smugrøyk!

God laudagskveill - med låvvånes musikk!


God laudagskveill te aill medlæmma i gruppa! Gjørrå krus på nån du e gla' i!

Først gjær følk krus te kvareinner, så cruise dæm sammen i cruisarbil i mang år. Så cruise dæm tur/retur Nordkapp med Hurtigruta.

Seinar med livet har kona fått blåstænk i krusan, og da e det tid fer å fårrå på cruise i Middelhavet, ja heilst te Karibien… Trur næsten æ må gjørrå litt meir krus på kjærringa!...

Heim-og-alein-fæst e oppskryitt!

Før i tida sa vi «heim-og-alein-fæst» (betyr egentle at fereildran itj e heim, så ongan kuinn tur som dæm vilja) og «privatfæst» i Trøndelag. I dag sei my følk «Party», «Vor-Spiel» og «Nach-Spiel» - akkurat som i hen i Oslo.

Å gå ruindt - mijnst to betydninga...


Det kainn gå ruindt fer kæm som heilst. Ein kainn med tur også få det te å gå ruindt økonomisk...

Du flyg i flintj - og æ sprekk tå sinnje!


Æ e kokferbainna! Men det e greitt å vårrå enig om ka ein e uenig om!

Æ e så kokferbainna; så forbainna at det koke og at æ bli slåssful; - I går va æ kokferbainna, men nu hi æ kaurna! Vess kjærringan bli kokferbainna når kaillan koke på såmmå gruggen, så kain'n vel kaill'n svar litte kjølig at «Det e da vel vanle og kok kaffe på såmmå gruggen, værtfaill vess ein villj lag sæ karskkaffe!»

Og nån kainn vårrå: snarsint; snåpsinjt, snåpgæLin, gærnsintj. - Æ e snåpsintj, arrig, hissig, gærnsintj og hi kort luintj, mens hainn 'frøskatt-Anders', hainn va kvassreinnt, hainn. Nån e også 'bøs' eiller 'morsk' og 'mønstre kus' bærre du snakke te dæm - og ainner igjæn e 'nater' og fuL/sur og e heile ti'a grinåt, indignert, næsten hatsk - eiller 'nauver, ja sintj og tåle ekstremt lite kritikk, og bli lett sur, irritabel, oppfaranes, nærtakan, hårsår, og e vonbråtan og skuffa - heile tida... Så det e bæst å vårrå glad og smil te værden!


Fin målprøve på verdalsdialækt

Æksæmpla på typisk trøndersk uinnerdrivels': «Hain der Hitler, hain skuill verri tesnakka, hain!» «Det smakt itj akkurat parafin tå de henne, nei!» — sa vi når nån servert dyr konjakk!

Ja, egentle så har vi trønderan vanskele fer å skryt og det e kanskje typisk trøndersk å lag «understatement» — vi «uinnerdriv» og sei oft det motsatte tå det vi egentle meine! Og i stan fer å skryt nå besætt tå nåkkå, f.æks. maten, kainnj vi finnj-på å sei: «Ingen usmak!», «Itj så ailler værst!», «Itj dirækte uetant akkurat, det henne!», «Æ hi nu kjeint'e vær!», eiller «Det va da'ittj nån usmak på henne!»...

Korrekt ur av delingen?


Vi i korrekt ur av delingen gjær ailt fer å be kjæmp skrive feil!

Diverse trønderske ord og vendinger
BILDER:

17. mai 2018

Nasjonalbibliotket
har digalisert:


Trykk på bildet for å
lese hele boka på
Nasjonalbiblioteket

Og koffer itj?


Trykk ovenfor for PDF-fil

Latinsk ordliste

Husregla uinner
viktige fotbaill-kampa


Olav den hellige
på Stekstad

Moro med
ord og uttrykk!

Inntrønderordboka

ORDLISTE
fra Hitra

POAS Dialektside

Trøndersk Quis

E du god
på trøndersk?

E du god
på trøndersk?
(del 2)

Se flere
Trønderquiz

TRØNDERMUSIKK!

Livets glade gutta
Trøndersang, syngi
tå ein «utlænding»

Asmund Bjørken
Frøsøminner...


Mye å finne for ein trønderpatriot på Steinkjerleksikonet!

Diverse trønderske ord og vendinger

...................................................................................................................

<<< Startsiden | Diverse | Sanger, dikt og forbanna løgn | «Tegninger» | YouTube >>>

<< Hummer og kanari | Manipulerte bilder | Oslobilder | Trøndersk >>
.....................................................................................

Diverse trønderske ord og vendinger