I 2024 er
det 200 år siden at redaktør Matthias C. Petersen i
Adresseavisen foreslo at Norge skulle feire 10 års-jubileum
for Grunnloven av 17. mai 1814:
Og jeg er jeg så
freidig å «stjele» denne kommentaren av Eivor
Evenrud, Bystyrerepresentant for Arbeiderpartiet):
«... Årets feiring
vil være et lite jubileum: Det er 200 år siden det for
første gang offentlig ble tatt til orde for 17. mai som nasjonal
festdag – og diskusjonene raste.
Matthias C. Petersen, daværende
redaktør i Adresseavisen, mente at tiårsdagen for Grunnloven
rett og slett burde brukes til en festmarkering. Det ble ikke godt
tatt imot, for å si det mildt: Kort tid etter ble det ble
reist tiltale mot avisen Petersen var redaktør for.
17. mai hadde ikke særlig
stor oppslutning det året, men det skulle snart endre seg
– det som fulgte viser kanskje litt av scenenektens dynamikk,
både før og nå.
7. mai 1828 ble detsendt ut
en Kongelig Kundgjørelse gitt av Karl Johan «under
vaar hand og rikets segl.» Kongen kunngjorde at 17. mai ikke
skulle feires. Hans majestet så med bekymring på det
han omtalte som at enkelte streber med å villede folket om
at 17. mai bør være en festdag. I kunngjør-elsen
advares det sterkt mot sammenkomster av det slag som har vært,
og det befales at dagen foregår i ro og stillhet, gjerne med
litt takknemlighet og refleksjon rundt landets framskritt. Reak-sjonene
mot «uorden og forstyrrelser på dagen» ville være
sterke, varslet kongen.
Med en så tung reaksjon
fra myndighetene og befaling om reaksjoner fra offentlige myndighets-utøvere
var rekylen på vei allerede da morgenavisa ble trykket 7.
mai. Oppslutningen om Grunnlovs-dagen 17. mai økte blant
folk flest, som nå hadde fått mer kunnskap om saken
enn de noen gang hadde hatt siden 1814.
Kong Karl Johan var dermed
den første i Norges 17. mai-historie som skapte den scenen
han selv ønsket å forby. La oss holde tunga rett i
munnen og feire det som feires skal i årets tog.»
Eivor Evenrud
Hele artikkelen ligger på
KLASSEKAMPEN,
11. april 2024
|
.jpg)
