Både Schoushallen
og Beckers er dessverre nedlagt. Men minnene lever videre...
Jeg var en del på Beckers
i Nordre gate 16 på 1980- og 1990-tallet. Og det var alltid
veldig trivelig å sitte her på dag- og ettermiddagstid
og kikke ut. For restauranten hadde store vinduer en kunne sitte
ved og glane på det pulserende livet ute i Markveien og
Nordre gate mens en spiste god norsk husmannsmat og tok seg et
glass vin eller en pils eller flere.
I fotomontasjen ovenfor har
jeg lekt meg litt og dypetset et «frelsesarmeen-korps»
fra maleriet »Stormangrep på en fiskerlandsby»
(1895) av den norske maleren Wilhelm
Peters og har deretter plassert korpset hans foran et bilde
jeg tok utenfor Grünerløkka
vinmonopol 15. oktober 2013.
Mellom handlegatene Markveien
og Thv. Meyers gate hadde vi før i tiden og har fortsatt
Grünerløkka korps av Frelsesarmeen i Nordre gate 25
B, Indremisjonen
i nr. 22 og i Nordre gate 18 B har vi fortsatt Evangeliesalen
Berøa. Så det er kanskje ikke så rart at denne
delen av gata mellom Markveien og Thv. Meyers gate på folkemunne
ble kalt for Hallelujagata!
Beckers lå på
den vestlige siden av Markveien og inne her var det nok ikke religiøse
sysler som opptok gjestene... Men alt har visstnok sin tid og
Beckers stengte dørene på slutten av 1990-tallet,
og siden 2001 har Vinmonopolet, avdeling Grünerløkka
holdt til i lokalene.
Vinmonopol har vi nok av i
byen, og jeg skulle heller hatt tilbake en real brun kafé
på Grünerløkka. Så det er trist at tida
for brune restauranter synes å være over!
I artikkelen «En
samtidsarkeologisk reise»av en Per Johansen står det:
«Beckers på
Grünerløkka i Oslo var fram til slutten av 90 tallet
en av Oslos meste kjente "brune" Cafeèr, et brunt
sted kan man si er et ujålete serveringssted, godt innrøkt
før røykeloven kom, og ofte et klientell som brukte
stedet til sin "daglige" pilsner (eller 10). Beckers
på "løkka" var kjent som et "vannhull"
for de som bodde i området i tidligere tider, på de
"senere" år var Beckers også populært
for de som bodde andre steder i byen. Beckers åpnet sine
dører i 1956 og holdt det gående til slutten av 90
tallet.
At det bare var "fylliker"
som frekventerte Beckers som lå på hjørnet
av Nordregate og Markveien er nok feil og si, men husker godt
fra min barndom at jeg syntes det var rart at voksne menn satt
på dagtid (da andre var på jobb) og drakk øl,
røyken lå tett og det syntes spesielt godt på
dagtid da solstrålene sto igjennom vinduene.
På steder som Beckers
fikk man også god norsk husmannskost, spesielt kjøttkakene
var gode der har jeg blitt fortalt. På taket til nabogården
var det også uteservering om sommeren, men den "harde
kjerne" likte seg nok best inne, de var ikke på Beckers
for og slikke sol..
Det er nok et paradoks
at det var Vinmonopolet [...] som flyttet inn i de gamle lokalene
i 2001, men polet er visst på leting efter større
og mer tidsriktige lokaler i området, så kanskje gamle
Beckers kan komme til heder og "verdighet" igjen, kanskje
noen tok vare på den gamle innredningen..
At den gamle neon-reklamen
til Beckers står på veggen enda kan vi takke riksantikvaren
for, den er nemlig vernet (K-merket) for all framtid."
Uansett: Vi er mange som savner
Beckers og hadde vi fått tilbake en slik flott og folkelig
restaurant, skulle også jeg ropt Halleluja!
Større
bilde på min konto på Google Foto
Se Nostalgisiden:
En
samtidsarkeologisk reise -
Av Per Johansen
Wilhelm Peters
«Stormangrep
på en fiskerlandsby»
BILDER PÅ
GOOGLE FOTO:
Dårlig
sjekketriks på
Beckers restaurant!
Hummer
og kanari utenfor Beckers
|
.jpg)
