Søndag klokka 14.00 gikk Solvang-Cupen i Boccia 2020 av stabelen. Jeg har aldri spilt boccia, og var der kun for å se på. Gubbelaget på Solvang 1 stilte med eget lag og da jeg er medlem i Gubbelaget, så var det jo greit å ta seg en liten tur. Trivelig at det er liv og røre i Dalen på Solvang 1, tross korona-pandemien og restriksjoner på sosial distanse.

Men arrangørene lagde en enkel oversikt — og skulle det skje noe er vi alle lett å få tak i. Kan selv ikke reglene for spillet, men forstår det slik at det gjelder å komme nærmest den lille hvite ballen («grisen», altså en slags Curling. Så da er det presisjonskast som gjelder, og det har aldri vært min styrke, tror jeg!

Boccia-laget fra Solvang 3 vant vandrepokalen, men neste år kan det vel endres til enerens fordel!? Har ellers mekka sammen noe grafikk og forsøkt å lage litt humoristisk vri på det hele.

I jubileumsheftet «Solvang kolonihager, Avdeling 1 70-år 1929 - 1999», utgitt i august 1999 står det om Dalen

«Dalen var i utgangspunktet en dyp dal hvor det rant en bekk. Bekken er nå lagt i rør. Helt fra starten har Dalen vært prosjektert som forsamlings- og lekeplass. Før krigen ble den benyttet til sammen-komster for barn og voksne med underholdning av forskjellig slag. Dans, skytekonkurranser, ballkast, skolekorps, lykkehjul etc. var da vanlig. Kolonistene betalte 10 øre per dans til delvis dekning av musikken! Dessuten opptrådte bl.a. sirkus-direktør Arnardo med sine tryllerier og Gunders med sine able-gøyer.

Nye lekeapparater
På grunn av en ønsket oppgradering og de nye EØS-reglene om lekeapparater og lekeplasser, utføres i disse tider en utskiftning av de gamle apparatene. Etter en oppfordring fra lederne på Solvang, bevilget Solvangs Representantskap sommeren 1999 derfor kr 50.000,- til hver avdeling til nytt lekeutstyr. Leke-apparatene er ikke på plass ennå, men dette arbeidet er planlagt ferdig i løpet av inneværende sesong.

Bålet i Dalen
I mange år hadde man vår og høst adgang til å brenne avskjær fra busker og trær på bål i Dalen. Styret fastsatte i sine innkallinger til vår og høstmøter det nøyaktige tidsrom for bålbrenningen - gjerne 14 dager sist i mai og september. Dessuten kunne man legge brennbart avfall på St. Hansbålet.
Denne greie ordningen ble det slutt med fra sommeren 1988 da kommunen nedla allment forbud mot bålbrenning i Oslo. For dem av oss som ikke selv komposterer på egen parsell, har vi heldigvis kommunens komposteringsplass like nedfor Gaustad. Hvor lenge - det får tiden vise.»
Hele heftet kan leses her.