
< Fotomontasjer
fra Bogstad gård | Innendørsbilder
Bogstad gård | Utendørsbilder
Bogstad gård >
29. juli 2018 Søndagstur med omvisning i hovedbygningen
på Bogstad gård

Veldig
flink guide som hadde mye å berette! Trykk på bildet for
større bilder på Google Foto.
Søndag 29. juli var
vi på omvisning inne i hovedbygningen
på Bogstad gård. Først gikk vi vi en runde
i parken
på gården og jeg fotograferte husene og uteområdet.
Lanskapsparken er på 130 dekar og er en av Norges eldste
landskapsparker. Den ble anlagt av godseier Peder Anker rundt
1780.
Klokka 13.00 fikk vi en veldig
bra omvisning av ei ung jente som fortalte om de sentrale
personene på gården og litt om de forskjellige rommene
om møbler, inventar, kunst, malerier og hva rommene
ble brukt til. Guiden vår var enormt flink og kunne historia
om gården på rams.
Hun fortalte også om
personene på gården og gårdens sentrale eiere,
bl. a. godseier Peder Anker (Peder Ancher) som var medlem
av Riksforsamlingen på Eidsvoll og Norges første
statsminister (fra 18. november 1814 til 1. juli 1822) og hans
«bedrifter». Hun nevnte broren
Carsten Anker, som eide hovedbygningen på Eidsvoll jernverk,
i ettertid kjent som Eidsvollsbygningen og om Ankerfamiliens påstander
om at familien tilhørte den svenske adelsslekten Anckar.
Dette ble allerede i samtiden
ansett som tvilsomt og avslørt som en forfalskning av genealogen
og historikeren Alf
Collett i Personalhistorisk Tidsskrift i 1889 der han beviste
at Peder Ankers oldefar «Erich Anchersen, en fattig fremmed
Karl af Lübeck ble funnet skyldig i tollsvik. Erich Anckersen
var sønn av en ankersmed og beskrives i samtidige kilder
som Lübeck-kjøpmannen Peter Bahrums tjener. Da den
norske familien oppnådde naturaliseringen forandret alle
familiemedlemmer skrivemåten til Anker og tok et slektsvåpen
som lignet på våpenet til den utdøde svenske
adelsslekten Anckar.» (Wikipedia)
Så gjennom naturalisering
lyktes Peder Anker og Ankerfamilien
i 1778 å bli tildelt «adelsbevis» og ble en
del av den danske adelen. Så et adelsmerke trenger ikke
være et edelt merke! Livet til Peder Anker omfatter opplysningstid,
økonomiske opp- og nedturer, politisk turbulens og nasjonsbygging.
På museet får du litt innblikk i hvordan Anker og
hans likemenn var med på å stake ut kursen for et
nytt og selvstendig Norge.
Og i «1772 kjøpte
Peder Anker gården Bogstad en mils vei nordvest for Christiania,
med betydelige skogeiendommer i Sørkedalen og bl.a. flere
sagbruk. Bogstad hadde da i omkring 100 år tilhørt
hans mormors slekt Leuch, som aldri hadde bodd der fast. Selgeren
var den barnløse enken Mathia Leuch, som året etter
giftet seg med hans bror Bernt; skjøtet på Bogstad,
som ble utstedt 1773, ble undertegnet av Mathia og Bernt Anker
i fellesskap....» Mer om Peder
Anker finner du på Norsk biografisk leksikon.
Hadde nok en trygg, beskytta
og spesiell oppvekst ungene som levde og vokste opp her. Jeg føler
meg ikke helt vel i en slik setting blant de rikeste i Norge,
men uansett er det veldig viktig at slike rik-mannsgårder
blir tatt vare på! Ikke minst for at vi «vanlige folk
fra allmuen» kan få litt innsikt i de «høye
elegerte herrers» handel og vandel og og til med
juks med titler i et stadig jag etter mer penger og høyere
status!
|

Mye
flott kunst og flotte malerier rundt omkring i hovedbygningen på
Bogstad gård.
Ballsalen inne
i hovedbygningen på Bogstad gård

Plass
til mange her i den storslåtte ballsalen på Bogstad gård.
Tre bilder satt sammen.

Og slik
ser de enkelte bildene ut ett for ett.

Flygelet
fra slutten av 1800-tallet brukes fortsatt ved huskonserter i ballsalen
på Bogstad gård.

Dagligstuen
og representasjonsrommet i hovedbygningen på Bogstad gård

Gardinene
er for å beskytte gulvmatta og møblene, som nå er
tæret av sol. Tre bilder satt sammen.
Her møtte Peder Anker
andre fra den «elegerte klasse», overklassen, og det
var nok mange store planer som ble lagt inne i dette rommet. Her
ble det kanskje bestemt at Ankerfamilien skulle søke om adelsbevis,
her møtte Peder Anker den svenske kongen
Karl III Johan som utnevnte han til norges første statsminister
og de la sikkert storslåtte planer for unionen med
Sverige. Her vanket nok også norges rikeste mann, broren Bernt
Anker og broren
Carsten Anker, eieren av hovedbygningen på Eidsvoll jernverk,
nå kalt Eidsvollbygningen. Uansett hva som skjedde og ikke;
her i denne salen var mye makt samlet! |
Mue
ypperlig kunst og masse flotte speil i hovedbygningen på
Bogstad gård.
|
Peder
Anker med datteren Karen og kona
Anna Elisabeth i 1792.
|

Skjønner
godt at familien Anker og de tre søstrene Ekeberg kunne trives
her.

To flotte
byster i hovedbygningen på Bogstad gård. To bilder satt
sammen.

Skjønner
godt at familien Anker og de tre søstrene Ekeberg kunne trives
her.
En
særdeles flott spisestue på Bogstad gård!

Guiden
forteller om utsmykningene på veggene her inne i spisestuen på
Bogstad gård.

Sikkert
stas å være prominent gjest her! En veldig flott spisestue.



Skulle
gjerne hatt noe slikt selv! Men litt stort å varme opp, og litt
for lite bord, kanskje!
Trivelig
koboltblått kjøkken på Bogstad gård

Fin
koboltblå farge de hadde på kjøkkenet på Bogstad
gård.
Kjøkkenet ligger sentralt
i første etasje av huset, der det er langt lavere under taket
enn for de med høyere rang i andre etasje. Ellers
var det mange som malte kjøkkene sine med blåmaling
før i tiden. Folk trodde at blåmalingen på en
eller annen fikk fluene til å dø. Sannheten var nok
mer at kobolten i blåfargen var giftig. Det var derfor fluene
døde, ikke av selve blåfargen! |

Var
nok mye som skulle pusses helt skinnende reint på Bogstad gård!
Og fint er det fortsatt!

Ganske
så idyllisk i dag, men det er nok ikke så sikkert at det
var like idyllisk her før.
< Fotomontasjer
fra Bogstad gård | Innendørsbilder
Bogstad gård | Utendørsbilder
Bogstad gård >