Søndag 29. juli var vi på omvisning inne i hovedbygningen på Bogstad gård. Først gikk vi vi en runde i parken på gården og jeg fotograferte husene og uteområdet. Lanskapsparken er på 130 dekar og er en av Norges eldste landskapsparker. Den ble anlagt av godseier Peder Anker rundt 1780.

Klokka 13.00 fikk vi en veldig bra omvisning av ei ung jente — som fortalte om de sentrale personene på gården og litt om de forskjellige rommene — om møbler, inventar, kunst, malerier og hva rommene ble brukt til. Guiden vår var enormt flink og kunne historia om gården på rams.

Hun fortalte også om personene på gården og gårdens sentrale eiere, bl. a. godseier Peder Anker (Peder Ancher) — som var medlem av Riksforsamlingen på Eidsvoll og Norges første statsminister (fra 18. november 1814 til 1. juli 1822) og hans «bedrifter». Hun nevnte broren Carsten Anker, som eide hovedbygningen på Eidsvoll jernverk, i ettertid kjent som Eidsvollsbygningen og om Ankerfamiliens påstander om at familien tilhørte den svenske adelsslekten Anckar.

Dette ble allerede i samtiden ansett som tvilsomt og avslørt som en forfalskning av genealogen og historikeren Alf Collett i Personalhistorisk Tidsskrift i 1889 der han beviste at Peder Ankers oldefar «Erich Anchersen, en fattig fremmed Karl af Lübeck ble funnet skyldig i tollsvik. Erich Anckersen var sønn av en ankersmed og beskrives i samtidige kilder som Lübeck-kjøpmannen Peter Bahrums tjener. Da den norske familien oppnådde naturaliseringen forandret alle familiemedlemmer skrivemåten til Anker og tok et slektsvåpen som lignet på våpenet til den utdøde svenske adelsslekten Anckar.» (Wikipedia)

Så gjennom naturalisering lyktes Peder Anker og Ankerfamilien i 1778 å bli tildelt «adelsbevis» og ble en del av den danske adelen. Så et adelsmerke trenger ikke være et edelt merke! Livet til Peder Anker omfatter opplysningstid, økonomiske opp- og nedturer, politisk turbulens og nasjonsbygging. På museet får du litt innblikk i hvordan Anker og hans likemenn var med på å stake ut kursen for et nytt og selvstendig Norge.

Og i «1772 kjøpte Peder Anker gården Bogstad en mils vei nordvest for Christiania, med betydelige skogeiendommer i Sørkedalen og bl.a. flere sagbruk. Bogstad hadde da i omkring 100 år tilhørt hans mormors slekt Leuch, som aldri hadde bodd der fast. Selgeren var den barnløse enken Mathia Leuch, som året etter giftet seg med hans bror Bernt; skjøtet på Bogstad, som ble utstedt 1773, ble undertegnet av Mathia og Bernt Anker i fellesskap....» Mer om Peder Anker finner du på Norsk biografisk leksikon.

Hadde nok en trygg, beskytta og spesiell oppvekst ungene som levde og vokste opp her. Jeg føler meg ikke helt vel i en slik setting blant de rikeste i Norge, men uansett er det veldig viktig at slike rik-mannsgårder blir tatt vare på! Ikke minst for at vi «vanlige folk fra allmuen» kan få litt innsikt i de «høye elegerte herrers» handel og vandel — og og til med juks med titler i et stadig jag etter mer penger og høyere status!