i Mostar bodde vi på det trivelige motelley Motel Deny. Motellet ligger helt sentralt i gamlebyen — nesten bare et steinkast fra den gamle, kjente broen Stari Most.

Gjennom Mostar renner elva Neretva, som er den største elva på østkysten av Adriaterhavet. Den renner gjennom Hercegovina i Bosnia-Hercegovina, blant annet gjennom byene Konjic og her i Mostar, før den renner inn i Kroatia et kort stykke før den munner ut i Adriaterhavet. Total lengde er 225 km, derav 20 km i Kroatia.

Det er i dag vanskelig å forestille seg at bare for godt og vel tyve år siden var Mostar en eneste ruin-haug. Men det er fremdeles mange spor etter krigen. Ikke bare på bygninger, men også i befolkning-ens sinn.»

Fra Pisakreiser.no sitt reiseprogram for 2017 har jeg lånt dette: «Mostar har en grusom nyere historie med massehenrettelser, systematiske voldtekter og etnisk rensing. Mesteparten av byen ble ødelagt under krigen. TV bildene av den ødelagte broen, Stari Most gikk i 1993 verden rundt. Broen var for folket her, ikke bare en bro. Den hadde en symbolsk betydning - den var et bindeledd mellom forskjellige kulturer, mellom øst og vest. Men da krigen var slutt, var innbyggerne innstilt på å få sin stolte historie tilbake. Med støtte fra det internasjonale samfunnet ble gamlebyen gjenreist. Broen ble bygd opp igjen, og den ble åpnet med stor feiring i 2004. Til åpningen kom det statsledere fra hele verden.

I dag kommer det veldig mange turister til byen. De aller fleste som kommer er dagsturister som ferierer ved Adriaterhavet i Kroatia, eller cruiseskipturister som ankommer Dubrovnik. I juli 2005 kom gamlebyen i Mostar på UNESCOs Verdensarvliste.

Vi var så heldig å få en norsktalende guide, ei ung dame ved navn Jasmina, som kom sammen med sin familie til Norge og vokste opp på Hadeland. Familien hennes vendte tilbake til hjembyen Mostar etter krigen.

«Mostar har en grusom nyere historie med massehenrettelser, systematiske voldtekter og etnisk rensing. Mesteparten av byen ble ødelagt under krigen. TV bildene av den ødelagte broen, Stari Most gikk i 1993 verden rundt. Broen var for folket her, ikke bare en bro. Den hadde en symbolsk betydning - den var et bindeledd mellom forskjellige kulturer, mellom øst og vest. Men da krigen var slutt, var innbyggerne innstilt på å få sin stolte historie tilbake. Med støtte fra det internasjonale samfunnet ble gamlebyen gjenreist. Broen ble bygd opp igjen, og den ble åpnet med stor feiring i 2004. Til åpningen kom det statsledere fra hele verden.» (Pisakreiser.no).

«I dag kommer det veldig mange turister til byen. De aller fleste som kommer er dagsturister som ferierer ved Adriaterhavet i Kroatia, eller cruiseskipturister som ankommer Dubrovnik. I juli 2005 kom gamlebyen i Mostar på UNESCOs Verdensarvliste.» (Pisakreiser.no).

«Det er i dag vanskelig å forestille seg at bare for godt og vel tyve år siden var Mostar en eneste ruin-haug. Men det er fremdeles mange spor etter krigen. Ikke bare på bygninger, men også i befolkningens sinn. Til Norge kom det ca 15 000 flyktninger fra Bosnia. Av disse kom ca 7 000 fra Mostar.»(Pisakreiser.no).