Kurt Evert Stenbakks hjemmeside - Sarajevo; Bosnia-Hercegovina

Torsdag 7. september 2017 — Sarajevo, hovedstaden i Bosnia-Hercegovina

Mye fint som kan friste turistene ved torget i gamlebyen Bašcaršija i Sarajevo. Trykk på bildet...

På vegen til Sarajevo (hovedstaden og den største byen i Bosnia-Hercegovina) stoppet vi i Jablanica og så området hvor det kjente slaget ved Neretva fant sted i 1943. «Om dette slaget hvor Titos partisanere greide å bryte en omringning av overlegne tyske styrker støttet av italienere, kroatiske fascister og serbiske royalister, er det laget en film, «Slaget ved Neretva», med Yul Brynner og Orson Welles i hovedrollene. Selveste Picasso laget plakaten til filmen. Ikke ville han ta imot betaling, men ba bare om å få noen flasker med god vin fra Mostar.» (Pisak Reiser)

Vi ble innkvartert på Hotel Villa Orient i Bašcaršija i gamlebyen Stari Grad i Sarajevo omtrent kl 14. Deretter ble det felles lunsj like ved hotellet som ligger midt i gamlebyen. Her spiste vi cevapcici — som også blir kalt Bosnias nasjonalrett. Det er en grill-rett av oppmalt kjøtt formet som små pølser krydret med spisskummen, salt og pepper. Vanligvis drikker lokalbefolningen surmelk til denne retten. Da de ikke hadde alkohol på restauranten, valgte jeg og flere av oss heller appelsinjuice... Men maten var nydelig, den!

7.-9. september 2017 — På kryss og tvers i Sarajevo

På torget nedenfor den gamle fontenen «Sarajevski Sebilj» i gamlebyen Bašcaršija i Sarajevo.

Her i de gamle basarhallene er det jammen meg mye rart! Mye fint og med kvalitet også!

Greta i en av gatene i gamlebyen Bašcaršija i Sarajevo. Flere av eisefølget går lenger opp i gata.

Deltakere fra Pisak Reiser diskuterer hvor vi skal gå i gamlebyen Bašcaršija i Sarajevo.

Mange trivelige gågater med mye folk i gamlebyen Bašcaršija i Sarajevo.

Mange trivelige gågater med et enormt utvalg i gamlebyen Bašcaršija i Sarajevo.

Ja, i gamlebyen Bašcaršija i Sarajevo kan man få kjøpt det meste det en turist måtte ønske...

Svært så innholdsrike gågater i gamlebyen Bašcaršija i Sarajevo! Her gata Kazandžiluk.

Trivelig kaffereklame i gamlebyen Bašcaršija i Sarajevo!

Ja, innholdsrike gågater i gamlebyen Bašcaršija i Sarajevo! Før musa over bildet for variant...

Ved den gamle ottomanske trefontenen «Sarajevski Sebilj» i gamlebyen Bašcaršija i Sarajevo.

På torget ved den gamle fontenen «Sarajevski Sebilj» i gamlebyen Bašcaršija i Sarajevo.

Enes fra Pisak Reiser leder an...

På oversiden av den gamle fontenen «Sarajevski Sebilj» i gamlebyen Bašcaršija i Sarajevo.
Sarajevo var den første byen i Europa som fikk en fulltids operativ elektrisk trikk i 1885.

På oversiden av den gamle fontenen «Sarajevski Sebilj» i gamlebyen Bašcaršija i Sarajevo.

Trikkestopp på andre siden av City Hall i Sarajevo. Elva Miljacka renner nede bak muren.

Sarajevo var den første byen i Europa som fikk en fulltids operativ elektrisk trikk i 1885.

Ruinene av karavanesenteret Tašlihan, ligger ved siden av utendørscafeen til Hotel Europa.

Trykk på bildet for å få opp Google-søk på bilder av ruinene av karavanesenteret Tašlihan.

Enes og flere fra reisefølget utenfor Gazi Husrev-Begova Mosque i gamlebyen i Sarajevo.

Trykk på bildet for å se masse bilder fra Gazi Husrev-Begova Mosque på Google bildesøk.

Gazi Husrev Begova Medresa er en av de eldste utdanningsinstitusjoner i verden!
Trykk på bildet for å lese mer om utdanningsinstitusjonen på TripAdvisor.com.

Også Sarajevo har sine gatefeiere. Fin og nødvendig jobb!

Visstnok også kjent som Tsarens moske! Trykk på bildet for å lese mer på Wikipedia.

September 2017 — På grensa mellom gammel og ny tid i Sarajevo

På grensen mellom «Gamlebyen» og den «moderne» (Den Østeriksk-Ungarske delen) i Sarajevo.

På grensen mellom gamlebyen (Stari Grad) og den mer moderne bydelen Novi Sarajevo.

Den katolske katedralen i Sarajevo

Utsnitt av fronten av den katolske katedralen.Trykk på bildet for å lese mer om katedralen...

Den romersk-katolske katedralen i Sarajevo (Katedrala Srca Isusova )er den største kirken i Bosnia-Hercegovina. Kirken som opprinnelig ble ferdigstilt 1889 ble delvis ødelagt under krigen på 1990-tallet, men er nå restaurert. Katedralen er litt av et landemerke i Sarajevo. Adressen er Ferhadija bb. Les mer om katedralen her. På Wikimedia Commons finner du også en masse eksteriørbilder av katedralen. Se på kart.

Den katolske katedralen i Sarajevo er den største kirken i Bosnia-Hercegovina. Bautaen av Pave Johannes Paul ble avduket 30. april 2014. Trykk på bildet ovenfor for å lese mer om avdukingen.

Sjakkspillere ved siden av den romersk-katolske katedralen i Sarajevo.

Fra den mer moderne delen fra dobbeltmonarkiet Østerrike-Ungarn

Fra gaten som «deler» Sarajevo i to deler. En moderne «østerriksk bydel og gamlebyen Bašcaršija.

Torsdag 7. september var vi og spiste på en fin restaurant i åsen ovenfor Sarajevo — med fantastisk utsikt over byen. Jeg hadde for en gangs skyld glemt kameraet på hotellet. Så jeg får vel heller dra tilbake til Sarajevo for å få tatt noen skikkelige kveldsbilder med utsikt over byen en annen gang. Disse bildene er fra den mer moderne «østerriksk-ungarske» delen av Sarajevo.

Uterestaurant i gågata Ferhadija i Novi Sarajevi. like ved den norske ambassaden i Sarajevo.

Fredag 8. september 2017 — «Sosialistisk» arkitektur i Sarajevo?

Problemet med disse blokkene er ikke arkitekturen, men at de fortsatt står delvis utbombet,
at det mangler penger til oppussing og muligens at myndighetene ikke greier å enes om
hvem som eier dem og hvilken boligpolitikk landet faktisk vil ha...

Fredag 8. sept. 2017 (og en ny tur 11. juni 2018) hadde vi en trivelig kaffepause i et ganske nedslitt område i utkanten av Sarajevo. Området hadde kjempestore bygningskompleks fra tiden da det ble kalt sosialistisk styre. Den såkalte «sosialistiske arkitekturen» er på mange måter med rette et skjellsord både i Øst- og Vest-Europa — som nok har like mange mastodontiske bomaskiner som det finnes rundt om i de tidligere Østblokk-landene.

Problemet med mange av de 50- og 60-tallets bomaskinene i dagens Sarajevo er vel ikke mest den arkitektoniske utformingen, men etterkrigsåras fattigdom, behovet for å skaffe folk boliger på en rask og økonomisk overkommelig måte, og at de fortsatt nå i dag står der delvis sterkt skadd fra 90-åras borgerkrig. Det er også (som i store deler av det tidligere Øst-Europa) et stort juridisk problem at det ennå ikke er avklart hvem som eier boligblokkene og at myndighetene ikke er stand til å enes om hva som skal være kjernen i en framtidig boligpolitikk — privat profitt eller offentlig velferd!

Cafe slasticarna «Palma» — en trivelig Café i et nedslitt område! (Bildet tatt 11. juni 2018.)

Uansett hva dette kalles, jeg synes det er fint jeg. Selv om selve bygget er sterkt skadd av krig!

Fin Café har de i alle fall fått. Trykk på bildet for å se mer om Cafe slasticarna «Palma».

Oddvar på vei inn til Cafe slasticarna «Palma». (Bildet tatt 11. juni 2018.)

På Wikipedia kan vi lese følgende om krigen i Bosnia: «Totalt blir det anslått av det internasjonale krigsforbrytertribunalet for det tidligere Jugoslavia at 102 000 mennesker døde under krigen, av disse var 55 261 sivile. Over 40 000 ble voldtatt og ca. 1,8 millioner mennesker flyktet fra sine hjem som følge av krigen. En av de mest kjente hendelser fra Bosnia-krigen er Srebrenica-massakren i juli 1995 da rundt 8 000 bosnjaker ble drept av bosniskserbiske militærstyrker.» (Bosnia-krigen)