«Utenbygdsbilder»
Srebrenica
Bosnia-Hercegovina
Oppdatert: 05.06.2021
Bilder fra Bosnia.

Lørdag 9. september 2017 — Srebrenica
— by og kommune i Den bosniske føderasjon i den østre delen av Bosnia-Hercegovina


Et sterkt inntrykk! Trykk på bildet over for å se flere og større bilder på Google Foto.

9. september var jeg med Pisak Reiser til Srebrenica og til minnesmerket over folkemordet som ble utført der i juli 1995, der hvor omtrent 8000 gutter og menn ble massakrert. Det ble et sterkt besøk!

«I juli 1995 erobret serberne byen - et av FNs «sikre områder» — og bedrev massive overgrep mot den muslimske befolkningen. Anslagsvis 8000 muslimske gutter og menn ble massakrert. Srebrenica var beskyttet av nederlandske FN soldater, men de 370 nederlandske soldatene forholdt seg passive da general Ratko Mladic rykket inn i området.

Bak massakren sto bosnisk-serbiske militærstyrker, inkludert den serbiske spesialstyrken «Skor-pionene» under kommando av general Mladic. I mai 2011 ble han pågrepet etter 16 år på rømmen.

Srebrenicamassakren regnes for å være den verste forbrytelsen i Europa siden nazitiden, og det skapte skarpe reaksjoner fra Vesten. FN gav NATO fullmakt til å angripe, og serbiske militære mål i Øst-Bosnia ble flybombet i flere uker. Jugoslavia - tribunalet i Haag har konkludert med at massakren var et folkemord.

I 2013 møttes 25 mødre og enker fra Aserbajdsjan og Armenia i Bosnia for å dele sorgerfaringer etter store personlige traumer. «For første gang etter at krigshandlingene mellom Aserbajdsjan og Armenia tok slutt i 1994 fikk disse kvinnene anledning til å møtes. Hensikten med besøket i henholdsvis Sara-jevo, Srebrenica og Mostar var å møte representanter fra blant andre den bosniske organisasjonen Mødrene fra Srebrenica, høre om deres erfaring med traumebearbeiding, hvordan man kan møtes på tvers av etniske skillelinjer og hvilke resultater de har oppnådd med arbeidet sitt.» (Hentet fra en reisebrosjyre for Pisakreiser.no 2017).


Sanela, tolken vår fra Pisak Reiser forteller om borgerkrigens ugjerninger.


Heldigvis ikke ofte en ser slike rekker av gravstøtter!


Uansett hvor vondt det kan gjøre: Vi trenger å minnes på slike ugjerninger!

Srebnenica minnehall (Srebnenica Memorial Room)


Utenfor minnehallen finner vi dette lille utsalget. Trykk på bildet for flere bilder på Google Foto.

Inne i Srebrenica minnehall er det en sterk utstilling som forsøker å dokumentere folkemordet i Srebrenica i juli 1995. Minnehallen er den nå nedlagte batterifabrikken hvor flyktninger fra Bosnia ble samlet før de de ble tatt ut og kaldblodig drept!

I krig er det sannheten som er det første offeret, og slik er det vel her også! Mange påstår at mye av det vi leser og hører om folkemordet i Srebrenisa er bosnisk propaganda og at mye ikke har rot i virkeligheten. Men det er uansett meninger om hva som er sant og ikke, blitt laget en sterk utstilling! Så selv en film i Srebrenica-senteret med opptak av at bosnisk-serbiske militærstyrker («kristne») skøyt og drepte bosniske (muslimske) menn, og der en smilende general Ratko Mladic ba en sjåfør kjøre inn til byen etter mer film så de kunne filme flere av drapene. Er dette fabrikkert løgn, er det i alle godt fabrikkert! Uansett propaganda eller ikke, et massemord har skjedd!

.......................................................................

14. juli 2015 skriver Roald Høvring i Flyktningehjelpen:

«Sommeren 1995 var jeg utstyrt med diplomatpass og utplassert som internasjonal grenseobser-vatør på grensen mellom Serbia og Bosnia. Oppdraget gikk ut på å forsikre det internasjonale samfunnet om at president Milosevic ikke støttet sine serbiske brødre på den andre siden av grensen med våpen.»

Men det manglet hverken på våpen eller hat hos de stridende partene. Titos slagord om «Brorskap og samhold» var ikke lenger på folks lepper og nå var det fiendskap og splittelse som hersket. Familier ble splittet, gamle naboer ble fiender og folk var villige til, bokstavlig talt, å gå over lik for å sikre territorium for egen etnisk gruppe. Hverken internasjonale observatører eller fredsstyrker fra FN var i stand til å stanse myrderiene.»

ETTERSPILLET
... «I 2007 ble Serbia frikjent for anklagen om folkmord. Samtidig gjorde FN-domstolen oppmerk-som på at Serbia ikke gjorde nok for å stanse massakren. Det ble fastslått at hendelsene var folke-mord, men at Serbia ikke kunne holdes ansvarlig for de handlingene bosniaserberne gjennomførte...»

FORTSATT ETTERSPILL
«Bare dager før 20-års markeringen av massakren la Russland ned veto mot en FN-resolusjon som karakteriserer drapene som et folkemord. I utkastet til den nye FN-resolusjonen sto det bant annet at enhver avvisning av betegnelsen «folkemord» fordømmes, og at «å akseptere de tragiske hendelsene i Srebrenica som et folkemord, er en forutsetning for forsoning».

Russland har stilt seg svært kritisk til resolusjonsforslaget, som ble utformet av Storbritannia. Under Sikkerhetsrådets møte i New York 8. juli beskrev Russlands FN-ambassadør Vitalij Tsjurkin resolusjonen som «ukonstruktiv, konfrontatorisk og politisk motivert». Han foreslo i stedet en formulering om at hendelsen burde fordømmes som «den mest alvorlige forbrytelse».

Resolusjonen møtte også sterk motstand på Balkan, hvor blant andre Serbias statsminister Aleksandar Vucic i likhet med sine forgjengere har nektet å omtale massakren som folkemord. Samtidig har han bedt om forsoning og lovet å straffeforfølge og dømme de som stod bak Srebrenica-massakren.

Da Vucic reiste til Screbrenica for å delta på 20-årsmarkeringen av massakren 11. juli, ble han imidlertid møtt av pipekonsert og steinkastende ungdommer og måtte forlate kirkegården der minnesmarkeringen fant sted.

Vest-Balkans moderne historie er skrevet i blod. Her finnes fortsatt dype spor, som det vil ta lang tid å lege. Forsoning vil kreve en god porsjon av både ydmykhet, velvilje, selvransakelse, mot og klokskap. Mange setter sin lit til at veien inn i EU skal bidra til dette og at en ny generasjon skal vise vei. På Balkan sier man at én generasjon river ned, mens én ny generasjon bygger opp. Men vi må ikke glemme Screbrenica.

Les hele saken på www.flyktningehjelpen.no. (https://www.flyktninghjelpen.no/nyheter/2015/july/srebrenica-massakren-/)


Utsnitt av bildet ovenfor utenfor minnehallen etter slaktet i Srebrenica.


Bevisst forfall av batterifabrikken!? Uansett er det et trist syn!


Greta ved inngangspartiet til Minnehallen etter massemordet i Srebrenica. En trist bygning!


Skurker eller helter? Det avhenger nok av øya som skjer. For meg er de skurker!


Litt manipulert — med et bilde fra kirkegården med de over 8 000 begravde muslimene.


16. april 1993 erklærte FNs sikkerhets råde Srebrenica-enklaven for et «sikkert område».


Batterifabrikken ble visstnok ansett for å være en moderne fabrikk tidlig på 1990-tallet...


Bevisst forfall av batterifabrikken!? Uansett er det et trist syn!

Wikipedia kan vi lese følgende om krigen i Bosnia:
«Totalt blir det anslått av det internasjonale krigsforbrytertribunalet for det tidligere Jugoslavia at 102 000 mennesker døde under krigen, av disse var 55 261 sivile. Over 40 000 ble voldtatt og ca. 1,8 millioner mennesker flyktet fra sine hjem som følge av krigen. En av de mest kjente hendelser fra Bosnia-krigen er Srebrenica-massakren i juli 1995 da rundt 8 000 bosnjaker ble drept av bosniskserbiske militærstyrker.» (Bosnia-krigen)

TALL OM SREBRENICA

  • By i Bosnia-Hercegovina, cirka 80 kilometer nordøst for Sarajevo, nær grensen til Serbia.
  • Etter folketellingen i 1991 hadde Srebrenica 75 prosent muslimer og 23 prosent serbere.
  • I 1993 hadde befolkningen vokst fra cirka 30.000 til cirka 70.000 etter stor tilstrømning av flyktninger.
  • Srebrenica var av FN erklært som «sikker sone», men byen ble likevel offer for en bosnisk-serbisk offensiv i 1995.
  • Anslagsvis 8.000 bosnjakiske gutter og menn ble massakrert av serbiske soldater i dagene fra 13. til 17. juli 1995. Dette er regnet som den verste krigsforbrytelsen i Europa etter andre verdenskrig.
  • Både FNs krigsforbryterdomstol for det tidligere Jugoslavia (ICTY) og Haag-domstolen (ICJ) har fastslått at Srebrenica-massakren var et folkemord.
  • Srebrenica er i dag en del av Republika Srpska, den serbiske delen av Bosnia-Hercegovina. De fleste av innbyggerne er serbere. (Kilde: Store norske leksikon og VG

 

Uansett hva som har skjedd i huset her eller ikke: «Vest-Balkans moderne historie er skrevet i blod. Her finnes fortsatt dype spor, som det vil ta lang tid å lege. Forsoning vil kreve en god porsjon av både ydmykhet, velvilje, selvransakelse, mot og klokskap. Mange setter sin lit til at veien inn i EU skal bidra til dette og at en ny generasjon skal vise vei. På Balkan sier man at én generasjon river ned, mens én ny generasjon bygger opp. Men vi må ikke glemme Screbrenica.»
Les hele saken på www.flyktningehjelpen.no

| Index | Bosnia-Hercegovina | Blagaj | Medjugorje | Mostar | Sarajevo | Srebrenica | Travnik |

Bosnia
BILDER:

 

Bosnia

................................................................................................................

<<< Startsiden | Sanger, dikt og forbanna løgn | Diverse | «Tegninger» | YouTube >>>

<< Hummer og kanari | Manipulerte bilder | Oslobilder | Oversikt Google Foto >>
....................................................................................

Bosnia