Innholdet på disse sidene er for det meste hentet fra Hans Rotmo, Tekstforfattaren, en bok som jeg anbefaler på det varmeste for alle som sysler med diktning eller som ønsker å bli bedre sangtekstforfattere!

Arketyper (Carl Gustav Jung): Delte opp det ubevisste i det personlig ubevisste og det kollektivt ubevisste. Det siste stod for en fellesmenneskelig arv av forestillinger. Disse forestillingene kalte han arketyper (av opphav; urform, urbilde; urforestilling):

Død
Gjenføding
Mor (Maria med barnet, jorda, heimen)
Helt
Anima (Mannens forestilling av kvinnen)
Anumus (kvinnens forestilling av mannen)
Himmel og helvete (Skygge (djevel, demon, trollmann)
Gud

Ur-symbol som bygger på at menneskekroppen er lik for alle, med behov for søvn, mat, sex osv. Naturen rundt menneskene er lik med døgnrytme, årsrytme osv. Idet hele tatt har menneskene svært mange felles opplevelser frå vogge til grav: Fødsel, morsbinding, barndom, skole, pubertet, identitet, partnerskap, sex, avkom, aldring, barnbarn, sjukdom, glømsel, død, ettermæle. Dikting omkring disse temaene blir derfor aldri avleggs.

Litteraturforskeren Northrop Frye systematiserer de fellesmenneskelige erfaringene slik.

Morgen, vår, fødsel, skaping, gjenføding. Romanse
Senit. sommer, bryllup, paradis. Komedie
Solnedgang, høst, død, syndefall, skjebne, forføring. Tragedie
Mørke, vinter, oppløsning, avskjed, kaos, hekser, demring. Satire
(Fra Hans Rotmo, Tekstforfattaren s. 92)

Sjekkliste:

Starter det spennende? Er det en konflikt i de første linjene, en spennende person der? situasjon? Eller snurrige ord? Fanger du lytteren?
Har du et poeng i sangen? Er det et budskap?
Forteller du noe som interesserer andre mennesker?
Har du en «Hook-line»? Har du en magisk syntese av lekeord som limer sammen ord og musikk? Riktig plassert?
Er billedbruken din så spenstig at den planter ideer i lytteren, eller bruker du gamle utslitte klisjeer? Er bildet rett plassert?
Repeterer du nok? Kan du stryke mer i refreng og i stedet repetere mer? Repeterer du frekt nok?
Skriver du nært kroppen så en kan lukte og se teksten? Har du samtidig nok historikk, psykologi og sideblikk?
Finnes det ord i sangen din som verden aldri har hørt før?
Holder enderima dine vann? Stiger de? Har du for mange? Varierer du linjelengdene nok? Sjekk bokstavrima? Kan du skifte ut ord så du får flere bokstavrim?
Tar teksten nok hensyn til melodien? Kan du stryke mer og la melodien «fortelle» i stedet?
11. Har du en fiks slutt? Vil folk ønske å høre sangen igjen? (Fra Hans Rotmo, Tekstforfattaren s. 146)

BASTU-reglene:

Mange episke sanger bygger opp til et innholdsmessig krisepunkt. Sangen holder konflikten gående gjennom noen vers, en kommer til et krisepunkt der flere utveger åpner seg, og så kommer en overraskende vending som er underbygd i teksten tidligere. «Riktig» spenningskurve er riktig. Kommer vendepunktet for tidlig, blir teksten etterpå håpløs.

Dramaturgisk oppbygging

Sånne tekster må gjerne følge en dramaturgisk oppbygning og operere med tre indre krefter; Hovedkraft, motkraft og avgjørende kraft (en tredje kraft som en ikke er klar over, eller herre over).

B-bakgrunn (klar situasjon gjerne konflikt) Husk: ikke bruk opp effektene i starten, tenk på finalen)
A-angrep
S-strid
T-turning point/overraskende vendepunkt helt på slutten!!
U-utfall (Husk: bruker vi opp effektene i starten, mangler vi de i finalen!!!) (Fra Hans Rotmo, Tekstforfattaren, s. 134)

RYTME (lat.gr rhytmus, eg. strømning, bevegelse)
Å synge er bare en litt annerledes måte å snakke på. Å skrive, derimot, er å fjerne musikken. Da tar vi vekk lyden, rytmen og følelsene fra ordene. Det er altså større forskjell mellom å snakke og skrive enn mellom å snakke og synge.

* Jambe: lett-tung
* Troké: tung-lett

Verserytmer:
* Spondé: tung- tung

* Pyrric :Lett-lett
* Daktyl :tung-lett-lett
* Anapest :lett-lett-tung
* Anti-Baccus: tung-tung-lett

DIV. TAKTSLAG PÅ LINJA

Dimeter - (gr. di, to, og metron, mål)
Trimeter - (gr. trimetros, bestående av «tre metra» eller dobbeltføtter), et sekstakts, jambisk vers, mangler rim. Det greske dramas verseform. Vers: (fra lat. versus eg. vending, rekke, linje, verselinje). Opprinnelig betydning rekke av ord som danner en metrisk linje med mer eller mindre regelbundet skifte mellom lange og korte eller mellom trykksterke og trykksterke stavelser; verselinje.
Pentameter - (gr. penta, fem) femfotet, daktylisk versemål, delt i to ved cesur (av lat. caesura, avkutting) et lite opphold i en verselinje, anbrakt med hensikt som hvilepunkt, f eks.: et løfte som vi gav/men aldri talte om . Cesur kalles mannlig etter betont og kvinnelig etter ubetont stavelse.
Heksameter - (av gr. hex, seks, og metron, mål) , seksfotet vers, de fem første verseføtter som regel daktyler, den sjette troké. Ofte brukt i episke dikt. Heptameter - (gr.) vers med sju føtter.(Versemål eller metrum, et dikts rytmiske bygning. Versfot: Den minste rytmiske enhet i en verselinje.)

TAKTSLAG PÅ LINJA:

DIMETER -	TO SLAG
TRIMETER -	TRE SLAG
TETRAMETER -	FIRE SLAG
PENTAMETER -	FEM SLAG
HEKSAMETER -	SEKS SLAG
HEPTAMETER	SJU SLAG

Jambiske pentameter er mest brukt i sangtekster, trulig fordi jambe-rytmen er mest lik tale rytmen. Det er forskjell på takt og rytme. Takt er metronomiske bastante slag, som kommer på samme plass hver gang. (tactus, fast puls, den minste rytmiske tidsenhet kalles versfot eller takt).

Rytmen er variasjonene over takten. Rytmen er ujevn. Takten hører vi, og den kan måles objektivt. Rytmen opplever vi subjektivt. Rytmen røper hva slags humør sangen har. Det er f. eks. ikke farten på en melodi som gjør den munter, men rytmetypen. (Fritt etter Hans Rotmo: Teksforfattaren, s 110 og 111)

ALTER EGO

(lat av ´det andre jeg` person som (i tankegang) er helt lik en annen, dobbeltgjenger. mitt alter-ego)

Et spesielt blikkpunkt: En blanding mellom første og tredje person. Tenk på Arthur Arntzens «Oluf», Jacob Margido Esps «Flettfrid Andresen», Trond Viggo Torgersens «Vaktmesteren» eller Hans Rotmos «Ola Uteligger» osv.

Med et alter ego får du sagt ting i jeg-form som du normalt måtte ha sagt i tredje person, og du kommer tettere innpå handlinga. I tillegg har du et image, noe publikum kjenner igjen. Igjen og igjen.

Fra alter ego til rammer:

Tenk i større baner: Sett sanger sammen i en syklus. Lag et mini-univers. Slik som Evert Taube, Kjell Aukrust, Rotmos «Vømmøldalen», osv. En annen måte er å sette samme sanger til en handlingsgang, putte imellom tekst og lage en kabaret, revy. Eller videre: Lage en finurlig årsaksrekke og få til et musikkspill.

Element :

Hovedperson (som har et mål, en drøm, en oppgave)
Hovedkonflikt (som ikke blir løst før slutten)
Tidspress
Motstandere
Og et innhold! (Fritt etter Hans Rotmo, Tekstforfattaren, s. 142)

FORSKJELLIGE RIMTYPER

MASKULINE RIM: Sving - ting, nord - gror, fall - Fredrikshald, vekk - marsipantrekk, hann - mann osv. (eg. enstavelsesrim)

FEMININE RIM: Hente - jente, vinne - kvinne, skjønne - belønne, brette - flette osv. (eg. tostavelsesrim)

TRIPPELRIM: Faksete - baksete, tvillingen - skillingen osv. (eg. trestavelsesrim)

INDRE RIM: Dynamitt og bulldoser ska itj flå og beskjemm, profitt og prognoser ska itj rå og bestemm.

SMÅJUKSRIM: (dårlig løsning): Ku - snus, ting - finger.

HALVRIM:(dårlig løsning): trappa - martha, leksa - veska .«Li» rimer på «ly», «laus» på «tøys» osv. Ofte typisk for barn.

BOKSTAVRIM: På gammeldainsen i grenda igår…

Bruk rim med vett

Noen tror at det er bedre jo mere det rimer. En må være klar over at rim uthever og understreker, og da er det viktig å understreke de riktige ordene. Rim med måte. La ikke rimet ta over for det du vil ha sagt.

Knut Hamsun:

«Mit sind er så tungt, jeg ser intet lys
i hele det skumrende rum
Jeg bøier mig sammen og ber om et råd
men himlen er stum.»

NB! Mangelen på rim forsterker stemningen av rådløshet! (Fritt etter Hans Rotmo, Tekstforfattaren)