Fra Solveigs Stenbakks 75-årsdag. Trykk på bildet for å få opp dokumentet som PDF-fil

TIL MINNE OM MIN KJÆRE SOLVEIG!

(27.07.1932 - 29.11.2009)

Akkurat slik som et tre som trives
kan vokse og gro, og bli til en skog,
er også familien.
Og en familie får stadig nye frø
og knopper
som vokser, gror og blir større.
Noen knopper skyter opp
og blir til kraftige greiner.

Enkelte greiner flyr bort med vinden
og slår røtter i
en annen skog.

Noen greiner ramler av
så alt for tidlig.
Og før man minst aner det,
står stammen og resten av greinene
med dype sår,
som ingen helt vet vil gro igjen.

Med denne sårbarheten står vi alle.
Men er man nå engang
fra samme tre,
er det godt å holde sammen
- uansett hvor svak
selve stammen er.

Ved å dele kjærlighet og de ting
som gir det enkelte frøet
næring,
lykke og mening,
vil underskogen trives
og med tiden vokse seg stor.

Men da må en pleie og dyrke
hverandres blomstring
og ikke forsøke å styre
hvordan
- og hvor de nye frøene
slår rot,
og kan bli til nye trær
som også kan forgreine seg.

Dersom vi kan greie å støtte
opp om hverandre
når det blåser og knaker
faretruende
i greinene,
så vokser vi sammen
til et større hele,
- og blir en kraftigere
og mer robust skog.

Vi som er greinene,
vi har jublet for deg.
Men i dag og i kveld
er det tristhet i skogen!

Takk til deg på denne dagen
fra jeg lille frøet,
jeg som har slått rot
og vokst meg til
- i en annen,
kanskje litt annerledes skog.

Takk til deg på denne dagen
fra oss småtrær i skogen
som en dag kanskje
når deg opp til toppen!
Takk til deg på denne dagen
fra oss som er stammens eldste
og kraftigste greiner.

Måtte resten av denne skogen
vokse seg stor,
ja vokse og bre seg
utover hele verden!

Og på denne dagen
når du nå ikke er her lenger,
skal du vite at det
gror mer enn godt etter
DEG
her i din skog!

TUSEN TAKK!

(Skrevet til min mors begravelse 4. desember 2009

Kan lastes ned som PDF