|
Slå
sammen jul, påske og Gro-dagen?
Kort
prosjektbeskrivelse:
Forord
Før påsken det herrens
år 2001 fikk jeg en uhøytidlig prosjektoppgave
om å se på mulighetene til å slå sammen
jul og påske. Dette er hva jeg kom fram til. Det meste
er bare tull og tøys, men har også alvorlige
undertoner.
|
Da jeg ikke har
lagt all verdens ressurser i selve presentasjonen, har
jeg brukt og manipulert ClipArt jeg har funnet diverse
steder. Det er teksten som er ment å være
viktig her, og da teksten var ferdig tok det ikke lange
tiden å lage noen nettsider av det også...
De som evt. måtte
bli støtt av en slik måte å framstille
andres tro og religion på, trenger ikke å
ta dette som annet enn det det er ment som; alvorlig
moro!
|
Oppgaven
Oppgaven går ut på
å lage en plan for sammenslåing av jul og påske.
Oppdraget kommer fra FUFFAHF (Felles Utvalg For Forandring
av Høytider /Ferieavvikling) og består av organisasjoner
som NHO, LO, AF, YF, Bisperådet, Verdikommisjonen, Human
Etisk Forbund og Norges Effektiviserings Råd.
Problemstilling:
Jeg har ikke funnet det verdt å
gå inn på selve problemstillingen i prosjektet
om lengre arbeidsdager i deler av året for å kompensere
for en eventuell ny måte å avvikle feriedager
/ høytider i vinterhalvåret på. Dette fordi
min løsning har de elementer i seg som er nødvendig
for å frigjøre enormt mye skaperkraft, øke
effektiviteten og konkurrere ut andre mer gammelmodige måter
å feire vinterhalvårets høytidsdager på
Innledning:
Etter intenst å ha
studert diverse etterlatte skrifter og doktorgradsavhandlingen
«Fra jul og påske til rundkast på
ski» av den kjente språk-, litteratur- og
religionsforskeren, professor Julius Frederik Paasche,
(1886 - 1943) populært kalt «Tunge langfredag»
på grunn av sin spesielle språkuttale, kraftige
kroppsbygning og lengde, har jeg funnet ut følgende
om høytidene jul og påske:
|
|
|
Noen påstår
at ordet «jul» kommer fra Telemark og av det
nordiske ordet «Jol» som betyr lys. Men
dette har vist seg å være ren Goebbelsk propaganda
og det reneste nonsens. Folk fra Telemark får være
fornøyd med at de har avisa Telen og har oppfunnet
Televimsen, synes nå jeg.
Professor
Julius Frederik Paasche mener, som de fleste andre, at menneskehetens
største oppfinnelse ved siden av å beherske
ilden, er hjula.
Stavemåten
på de fleste ord har endret seg gjennom historia.
Ordet «Hjul» og «Jul» betyr altså
det samme.
|
En
vanlig norsk jul.
|
Noreg har
blitt til Norge som opprinnelig het Nor veg.
På tysk heter det «Norwegen» og på
engelsk «Norway». Altså «veien
mot nord».
«La
hjula gå» vil dermed kun si å la
jula gå, som mange hedninger og humanister tenkte det
før og fortsatt tenker. Og dette er fortsatt
holdningen innenfor Human Etisk Forbund.
Keiser Julian
«den frafalne» ble ofret da han prøvde
å utvide den kristne tro østover og bygge ut
Kristendomen dvs. nåværende St. Peters-kirken
i Roma. Dette skjedde lenge før Ibsen skrev Keiser
og Galilæer. Det skjedde så tidlig som i år
361. Da var han så langt nede at han falt i kamp mot
perserne.
|
|
Det var
derimot pave Julius som på 1500-tallet måtte til
pers for å bygge St. Peters-kirken og Romerriket opp
igjen slik det engang hadde vært. Til dette arbeidet
hadde han blant annet stor hjelp av malerne Rafael og Michelangelo
og deres malerier av trojanske hester med hjul.
Til: venstre:
Professor Paasche som ung og nysgjerrig på livet..
|
At maleren
Odd Nerdrum stadig med lengselsfulle blikk og penselsfulle
øyeblikkshandlinger prøver å ta noe av
denne æren, finner undertegnede helt umotivert og viser
hans sanne forkvaklete historie- og kunstsyn.
Pave Urban
den 8. dømte Pisa- og Pizzaelskeren Galileo Galilei
i bann i 1663 da han sa at «jul» var det samme
som «hjul» og var noe som hele tida gikk rundt
og rundt. Ikke var bare jula rund som en Pizza, men til og
med jordkloden var rund - og ikke flat som en simpel pannekake,
som de fleste mente på denne tiden. Likeens var jorden
ikke universets midtpunkt, men kun en ordinær planet
som kun gikk som fra hånd til munn som et hjul rundt
og rundt i bane i en evig runddans rundt sola som riktignok
også var rund som en innbakt Pizza.
Og det måtte
gå med jul, juletrær, julemat, juleøl,
julenøtter, julegaver, julegleder og mange julianske
kalenderår, før vi atter igjen fikk en ny juleskikk
med rundkast og hoderulling. «Julerevolusjonen»
i Paris i 1830, heter denne moderne skikken.
Men da Frankrike
på denne tiden lå langt etter resten av Europa
når det gjaldt opplysningsfilosofi, kultur og politikk,
brukte de ennå den gregorianske kalender. Derfor ble
og blir denne revolusjonen feilaktig kalt «Julirevolusjonen»
i Frankrike og blant en del av Europas middelalderske og reaksjonære
elementer.
|
Nordboer
|
Så at «jul»
skulle bety «lys» på nordisk, har kun vist
seg være en endimensjonal tolkning av historiske fakta,
men er nå en gang for alle tilbakevist! I Miklagard
kalles dette preiket om «lys» kun nordiske mørkemenns
behov for å forme sin egen samtid etter eget mørklagte
sinn.
Og i antikkens Hellas
sa vittige hoder, som bl.a. Aristoteles, at dette måtte
stamme fra et uvanlig stammefolk i et område lengst
mot nord som hadde lysskye drømmer og lyster
|
Påskens
etymologi
Julis Frederic
Paasche har etter grundige studier, funnet ut at ordet «påske»
kommer av de nordiske ordene «På ski». Norden
var da som nå store deler av året dekket av snø
og is, og ski med staver var det beste framkomstmiddelet.
|
Først
for å oppklare en av historiens største bløffhistorier,
fremsatt av Norges minst bereiste og minst populære
person, den induktive lurendreieren Thor Heyerdahl: Påskeøya
har ingenting med Påske (sp. Isla de Pascua) å
gjøre, og har heller ingenting med at øya ble
gjenoppdaget på påskedagen i år 1722 av
nederlenderen Roggeveen, som alltid var på ville veier.
|
|
Nei, dette
er så enkelt og prosaisk at for ca. 100 millioner år
siden lå hele kontinentet (dagens) SørAmerika
og Polynesia (dvs. øya med de mange odde nes) rett
utenfor Sverige. I Svea-riket ble det senere vanlig å
gå sveaveien, eller å gå østover
på ski. Hvorfor svenskene akkurat valgte å gå
på ski østover, er det ennå ikke mulig
å bli riktig klok på. Men det får bli en
annen skål i denne sammenheng!
Men derimot:
«Å falle i staver», kom av folk som falt
på ski. Disse stavene ble senere plukket opp av presteskapet
i Norge og ble brukt til å bygge de første stavkirker,
hevder professor Paasche og trekker fram skiløping
med stavbrekk og store helseomkostninger som grunnlaget for
påskens lidelseshistorie.
Han skriver
videre at «Den flatbrystede dansk-norske dronninga Juliane
som levde i perioden 1729 - 1796 hadde dysleksi med enormt
store tale- og staveproblemer. Hun la ned store ressurser
på å forflate, ja rett ut sagt forfalske påskens,
dvs. skigangens egentlige betydning. Så hun bestemte
like godt at det var best at alt forble flatt og innførte
staveforbud og forbud mot å gå på ski i
hele Danmark. Derav forskjellen på dansk og norsk ordstaving
og den store forskjellen i våre lands skihistorie.»
|
|
Over til
rent norske forhold:
Å være «Brå-kjekk»
vil si at man går videre med brukket stav. Jf. Oddvar
Brå.
Kjell Kristian
Rike falt i staver da Oddvar Brå brakk staven. Etter
lengre kliniske studier har et flertall av Norges psykologer
kommet fram til at Rike led av penismisunnelse og lovpriste
situasjonen, ja rett ut koste seg kongelig over stavbrekket
til Brå.
|
Dermed lå
veien åpen for homofile prester i Kongeriket Norge
som helt opprinnelig het Negro, og tilhører de som
driver svart arbeid.
Dette har
etter intens forskning blitt en anerkjent forklaringsmodell
av vitenskapsfolk innen så ulike fag som psykologi,
økonomi, historie og språkforskning. Så
vet vi det også!
Og de første
som gikk på ski var følgelig svarte Birkebeinere.
Og om det å gå på ski dermed er svart arbeid
eller smurt arbeid (Jf. Bjørn Dæhlie og resten
av langrennseliten), er et problemområde vi overlater
NHO til å utdype
Korsets
etymologi
|
|
Korsets opprinnelse
kommer av uttrykket «Jeg legger ikke to pinner i kors»
dvs. to brukne skistaver over hverandre. ( I parentes
må det bemerkes at dette selvsagt var sett på som
en av de 9 dødssynder.)
«Kors
på halsen», sa de da de var så slitne av
denne skigåingen at korset kom helt opp på haken,
og det er dermed en hake ved alle kors. Slik oppstod dermed
hakekorset.
|
Og da Ynge
Hågensen ved et lønnsoppgjør sa: «Julenissen
kommer faen ikke hver dag!», applauderte NHO utsagnet
ved å falle i staver og korse seg. Men samtidig så
de sitt snitt til å gjenta at det norske folket var
bakstrevereske og sidrumpa og ikke forstod sitt eget beste
da de stemte mot EU og en eventyrlig framtid for alle som
så framover...
Dette var
å tråkke på ømme tær og de
tilhørte Jan Balstad. Han var så sliten etter
å ha vært tilskuer til et skirenn i Østerrike,
at han bad Røkke om mer smørning.
Utover kvelden
ble han så innsmørt av Røkkes smørerier
at han gikk seg vill og havnet på pub med en gjeng gammelnazister
som satt og ynket seg over livets misvære, samtidig
som de trøstet og korset seg med sine falmede hakekors.
Balstad trodde da at han var Jan Bålsrud og ble så
militant at han dermed skar av seg ni tær. Så
vet vi hvorfor han har ni liv og hvorfor det heter militær
også!
Den gamle
hilsenen «Mary Christmas» er en engelsk forvanskning
av det norske ordet «Krisemaksimering»
noe som oftest oppstår både i jula og påska
når det går litt for fort rundt i svingene i fleste
familietreff. Mangt et slikt treff har da også endt
i knall og fall og kriser med brekte ski og staver
som resultat.
|
Men rent
generelt har arbeidsgiverne alltid prøvd å bruke
ordet «krisemaksimering» hele året rundt.
Ordet brukes da som et skjold og våpen mot arbeidstakernes
lønnskrav. Dikteren Rudolf «Rulle» (ja,
der har vi det igjen) Nilsen viet hele sitt korte dikterliv
til denne problemstillingen.
Men det
gikk i mange år veldig trått for de utålmodigste
innenfor rikets grenser. Forfatteren Arnulf Øverland
korset seg gang på gang og fordømte hele den
norske bortsmurte folkesjela, inntil anarkisten Helge Krogh
oppfant det befriende ordet «Trått-ski»
altså at ting tar tid og at det går veldig trått
på ski. Særlig for de som er villig til å
gå lengre enn langt for å nå sine mål!
|
Rudulf
«Rulle» Nilsen
i kjent positur.
|
Og dette
var et ord som russerne likte så godt at en ivrig politiker
og bladsmører, altså redaktør, byttet
etternavn til Trotski. Og sånn fikk dette veldig, veldig
store internasjonale konsekvenser. Hvordan dette ender er
det alt for tidlig å spå om ennå!
I de senere
åra har nordmennene blitt selvhøytidlige og kjepphøye
året rundt, og i jula er de blitt så innmari lei
av å brekke staver at de i stedet har begynt å
hoppe med staven. Jf. Kjerringa med staven.
|
Stavsprang
og sidesprang har også blitt nye rituelle handlinger
og må nå regnes som egne seriøse idrettsgrener.
Dermed fikk vi «Himmelspretten» eller det
som mange så feilaktig benevner «Kristi Himmelfartsdag».
Professor
Paasche antyder at ordet «Himmelspretten» kommer
av Sondre Nordheims mest kjente og vågale skisprang
da han rett og slett hoppet over hele barndomsbygda
si for senere å legge ut på et sidesprang til
det himmelske land: Amerika!
|
|
I
ferd med å snekre seg en ny rammeavtale!
|
Da også
Ramadan noen ganger kommer mellom jul og påske, har
jeg søkt til urdiske kilder som kan berette denne historien:
Ordet «Ramadan» stammer fra den gang Norge lå
nede med brukket stav og manglet arbeidskraft.
«Pakk
i stan», som de sa det da på Hedemarken
dvs. folk fra Pakistan. (I parentes må det her bemerkes
at ordet hedning kommer av ordet «die Hede» på
tysk, som rent etymologisk betyr: «den som bor på
heden og ikke vet hva som foregår i byen».)
|
På
denne tiden var det noen særs gode rammebetingelser
som gjorde seg gjeldende på arbeidskontorene i Norge.
Vi hadde «Dagsarbeidskontoret», populært
kalt «Dagsen». Slik oppstod altså begrepet
«Ramadan», som er urdisk omskrivning og samskrivning
av de norske ordene «rammer» og «Dagsen»!
Ramadan,
Jul og påske har smeltet sammen:
«Jul med din glede», sier de i Skibotn. Med dette
mener de «full rulle med ski på beina».
Om dette er med promille, er det ingen som vil si høyt.
Men det
norske ordet «Rulleski» er kanskje det viktigste
beviset på at jula og påsken har smeltet sammen
til en uforholdsmessig, i juliansk og samfunnsmessig sammenheng,
en lang og kostbar høytid. En høytid spekket
av matorgier, stavsprang, sidesprang og ski- og stavbrekk
med påfølgende langvarige sykefravær grunnet
fødsler, aborter og alle andre mulige senskader.
Den store
«Klassefesten» til Dan Børge Akerø
er også et signifikant empirisk funn, og beviser at
det er mange som har alt for gode rammebetingelser i dette
landet
Og etter
årtider med ulidelige påskenøtter, påskelam
(som egentlig er offeret man må betale for en skiskade
og på ingen måte er et hellig egyptisk offermåltid),
er det nå virkelig på tide vi i fellesskap gjør
et påskeopprør, som Birkebeinerne ville kalt
det, og lager en ny felles rammeavtale for alle landets innbyggere:
|
Konklusjon
på problematikken:
Påsken
ble bestemt på Nikaimøtet i år 325 til
søndagen etter første fullmåne etter vårjevndøgn.
Når de kunne være så irrasjonelle, men akk
historisk kreative å bestemme noe så sært,
kan vel vi også være så rasjonelle å
bestemme én gang for alle at Jesus ble født
den 1. februar i år 0 og døde den 15. februar
i år 33.
|
|
Samtidig
gis han tilbake sin mørke hud som ble frastjålet
Jesus på rasistisk vis av 1500-tallets mer og mindre
kreative malere. Jeg antar at til og med Jesus ville likt
å ha noen faste holdepunkter i livet dersom han skulle
finne på å dukke opp en vakker dag.
|
Jesus
|
Jesus sin fødsel ble fram
til ca. år 400 feiret den 6. januar (som nå er
de «3 hellige kongers dag» i særlig de katolske
land). Senere fant man altså det plutselig for godt
å legge denne feiringen til datoene den 24. og 25. desember,
altså 3 dager etter vintersolverv.
Men med utgangspunkt
i ovenstående etymologiske språkreise med Professor
Paasche som guide, har vi nettopp lært hva jul, påske
etc betyr. Og da vi ser at alt sammen i bunn og grunn er myter
og lurendreieri satt i system, finner jeg det særs maktpåliggende
at vi nå en gang for alle tenker helt nytt.
|
Derfor:
I Hellig Olavs navn og med hans etterkommere og familiebedriften
Helly Hansen som skytshelgen unnskyld skysshelgen og
privat sponsor for tidsriktige høytidsklær, foreslår
jeg at vi slår sammen vinterferie, jul, påske
og Ramadan til én enkelt høytid og kaller denne
ferien for «Vinterveien».
Vinterveien
legges fra 1.02. til og med 30.02. hvert år. Alle personer
har dermed rett til «Å gå (eller ta) Vinterveien»
i perioden fra 1.02. til og med 15.02., alternativt fra 16.02.
til og med 30.02.
Man må
altså med denne løsningen plusse på en
eller 2 dager ekstra på måneden februar. Men,
for fortsatt å holde oss innenfor det julianske kalenderår
med 365 dager i vanlige år og 366 i skuddår, løses
dette helt enkelt med å fjerne de første dagene
i desember, slik at man starter desember med den 3. desember
i ordinære år og 2. desember når
det er skuddår!
Likevel
skal det for ikke å arge på seg de som måtte
tro på disse nymotens greiene med at Jesus sin bursdag
er 25. desember, fortsatt være mulig å feire julaften
den 24. desember med påfølgende fri den 25. Dette
gjøres ved å legge ned den mer og mer kvalmende
og sjølgode 17. mai en dag som flere og flere
åpne, internasjonalt tenkende mennesker på forhånd
ikke finner noe som helst fornuft i å feire.
De som alternativt
vil feire vintersolverv den 21. desember kan også få
ta ut en fridag den 22. Dette gjøres også i bytte
mot 17. mai.
17. mai
foreslås derfor strøket som offisiell høytidsdag.
Folk som absolutt måtte finne noen vektig grunn til
å feire denne dagen, kan selvsagt på personlig
fritt grunnlag feire denne dagen ved bruk av Gro-dagen eller
etter sentrale og eller lokale avtaler bestemt mellom deres
respektive arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjoner.
Hvordan høytiden/ferien
skal presenteres:
|
Høytiden
kunngjøres fra IKEA Furuset den 24.12 -2001 kl. 17.00
med TV-overføringer til alle kirkesamfunn, så som
RIMI
REMA
KIWI
COOP
Vinmonopolutsalg og apotek
samt alle innvandrerbutikker |
Kirkesamfunn
|
Konsulentfirmaet
Geelmeiden og Kiese, som kan dette med demokrati, dvs. skjult
påvirkning og lobby, får det fulle ansvar for
å påvirke Stortinget, Regjeringen og politikere
til å støtte en slik nødvendig og tidsriktig
reform, Reformen for omlegging av høytider/ ferier
i vinterhalvåret
Geelmeiden og Kiese får også ansvaret for
å tilrettelegge en egen informasjonskampanje for selve
åpningsseremonien
Bedrifter /arbeidsgiverorganisasjoner og arbeidstakere
/arbeidstagerorganisasjoner
Humanitære organisasjoner, politiske partier
Religiøse organisasjoner i Norge, Israel og USA
Geelmeiden
og Kiese har ansvaret for
Geelmeiden og Kiese har også
ansvaret for å påvirke NRK til å spre kun
positive nyheter om denne historiske begivenheten..
Geelmeiden og Kiese får også ansvaret for
å innkalle til et internasjonalt tribunal blant fundamentalister
i den norske, den israelske og den amerikanske regjering.
Human Etisk Forbund og Talibanbevegelsen møter som
oppmenn og sidekommentatorer
Geelmeiden og Kiese får IKEA Furuset og TV2 til
sin fulle disposisjon i et halvt år for prosjektet og
har ansvaret for å finne artister og programledere til
førstkommende 24. desember og ved åpningsseremonien
den 1. februar 2002.
Prosjektkostnadene betales i første omgang av
NHO og arbeidsgiverne inntil Geelmeiden og Kiese har fått
overtalt politikerne slik at de selv ser nødvendigheten
av at Staten v/ Oljefondet etterbetaler utleggene til denne
reformen i sin helhet.
Fordeler
og ulemper med å slå sammen ramadan, jul og påske
Fordeler:
Lettere for bedrifter å administrere vinterhalvårets
ferier og høytider. Det sier seg selv at dette systemet
vil bli lettere å administrere og trenger derfor ingen
nærmere utdyping.
Vil skape stor turisttrafikk til og fra
Norge. På tysk vil navnet bli Winterwegen og
på engelsk The Winther Way. «Wenn die Leute den
Winterwegen fahren möchte» eller når engelskmenna
sier «Oh boy, we just have to take our Winter Way»,
må en regne med en voldsom pågang av turister
med og uten ski til Norge i framtidige år
noe som ikke vil glede bare NHO
Mindre
behov for tungpsykiatri. På psykiatriske sykehus,
så som Gaustad, vil personer som mener å være
gjenfødt som Jesus, Julius Cæsar, Galileo Galilei,
dronning Juliane etc. få mye mindre å kjempe for
i framtida... En må derfor regne med at slike psykiatriske
villfarelser vil bli en historisk umulighet med årene
og dermed bli glemt slik at behovet for kjemisk eller fysisk
Lobotomi (prefrontal stereotaktisk kapsotolomi) blir overflødig
i framtiden.
|
Jesus
får tilbake sin hudfarge og
en fast dag å forholde seg til dersom han orker
å komme tilbake til denne jammerdalen da.
Norge slipper Roald Øyens jule- og påskenøtter.
NRK sparer penger og vi blir spart for Øyen.
Landet blir spart for julestress, julegaver og julaften
altså det moderne kjøpesamfunnets svar
på familiehysteriets høyborg.
Nissene i Norge får tilbake navnet sitt
altså fjøsnisser, husnisser, skognisser,
smånisser etc. Julenissemasker og julenissedrakter leveres
tilbake til Coca Cola og handelsstanden.
|
En
gjenfødt Julius Cæsar på sin trone
|
Ulemper:
Ingen større. Muligens et
kortsiktig og hatefull ordkrig der bakstreverske nasjonalister,
fundamentalistiske kristne og andre fundamentalister står
sammen i kamp mot framskrittet, dvs. denne reformen. Men tiden
leger som kjent alle sår
Ritualer for høytiden
/ ferien
|
Undertegnede
i ferd
med å «ta vinterveien»
|
Ingen offisielle
ritualer. Alle gjør som de vil innenfor rammene
av straffelovens § 135 altså at det ikke
er lov å forhåne folk på grunnlag av tro,
drømmer, religion, kjønnslig og seksuell legning,
politisk hudfarge, alder, ferie- og reisevaner, matvaner,
musikksmak etc.
Både
Jesus sin fødsel og død kan feires, Hudfarge
ingen hindring. Allah har fritt leide.
|
Skigåere
kan gå i mørke eller opplyste løyper,
og andre kan gå lysløypa akkurat der de vil.
Mat og drikke kan nytes etter behov og ønske. Og er
du som meg kun en livets turist, kan du nå ta et ordentlig
stavsprang eller sidesprang inn i framtiden med å si:
Jeg
tar Vinterveien jeg også der jeg selv har lyst.
Snipp, snapp,
snute, så er eventyret over og og snart er det sommer!
Takk
til:
Jeg vil takke alle venner og kjente
som jeg har diskutert prosjektet med og takke alle som har
gitt meg nye ideer å spinne videre på. Særlig
vil jeg takke Alf Jørgensen på Sofienberg i Oslo
for sine kreative ideer og sine særs morsomme, om enn
spesielle etymologiske betraktninger om jul, påske og
ramadan.
|
|
Oslo,
den 14/04-2001
Kurt
Evert Stenbakk
|
|
|
|
BILDER:
|
|
|
|
|
|
|
Språk-, litteratur-
og religionsforskeren, professor Julius Frederik Paasche
(1886 - 1943)
|
|