En liten enkel frosk - som meg

Jeg er en liten enkel frosk
som bor ved dette vannet.
Jeg er visst kun en gammel tosk.
Men, jeg elsker dette landet!
Kvekk, kvekk, kvekk, kvekk!

Her har jeg levd i all min tid.
Her vokste unga mine.
Den tida er visst nå forbi,
de dager som var fine?
Kvekk, kvekk, kvekk, kvekk?

For jord og leire blir til sand
og mygg og ormer flykter.
Hva er det som er satt istand?
Det svirrer mange rykter!
Kvekk, kvekk, kvekk, kvekk!

Og nå er vannet nesten grønt
med ekkel stank fra bekker.
Her som vi levde riktig skjønt,
står jeg i angst og kvekker.
Kvekk, kvekk, kvekk, kvekk.

I bekken vår er vannet surt
og fisker flyter døde.
Her er det sikkert ikke lurt
Å skaffe noe føde?
Kvekk, kvekk, kvekk, kvekk?

I vannet er det lite luft.
Så der kan ingen være.
Om jeg kunne finne fornuft
i det som er i gjærel
Kvekk, kvekk, kvekk, kvekk!

For, før var det trygt og godt, og liv på alle kanter! Hvis vannet her blir dødt og grått, hva vil da skje med planter? Kvekk, kvekk, kvekk, kvekk?	Tre spørsmål har jeg i mitt sinn, jeg som elsket dette vannet: Kan hud og vorter tørke inn så jeg må rømme landet? Og er jeg kun en liten frosk som ingen tenker vøre?
Ja, er jeg kun en liten tosk som har intet her å gjøre? Kvekk, kvekk, kvekk, kvekk?

Skrevet i siste halvdel av 1980-årene
Kurt Evert Stenbakk