Hain Harry va' reidd ferr sommår og sol
og fekk angst når sola stråla.
Så solfaktor tolv kjøft'n på Gol,
ferr om kræft gjekk'n og gnåla!

Og styggreidd va'n ferr unga og ståk,
og fekk angstanfall og snue.
Og nedferr og gal vart'n tå' bråk,
og klaga sæ over hue.

Refr.:
Ferr Harry va' hypokonder hain
og plagdes gjord'n med kroppen.
Hain klaga ferr det minjste grainn.
Men sjukest va'n i toppen.

Og livreidd va'n ferr bia og mygg,
og ba om frælse om natta.
Og te' kona sa'n at hu va' stygg
når hu lå der mæst og skratta.

Og livreidd va'n ferr høsten og løv,
og fekk sjokk når storman rasa.
Og høsten gjord'n glæmsk og sløv,
mens hain hørd' ka hjærtet masa.

Refr..
Ferr Harry va' ...

Og livreidd va'n ferr kona sin mat.
Livreidd ferr å havn' i grava.
Så deffer la'n kona ferr hat,
og gjekk rundt i angst og trava.

Og livreidd va'n ferr å vårrå fresk,
og blei sjuk tå' bærre tanken.
Og vart så sjuk tå' å eta fesk
at'n spydd' og ropt' fy fanken.

Refr.:
Ferr Harry va' hypokonder hain
og kroppen ga'n mang' plaga.
Hain klaga ferr det minjste grainn
men dødd' gammel og mætt tå' daga!!