|
Vi hi mang
bainnord (bainnoL) i språket vårres;
bættere! dæsken ta!, dykade!, dyrade!
å giid!, å gud! Dykandausen!, Jøss!
Nu må du bæskade gi dæ! Dærsomitj!
Dykade, nu må du gi dæ…! Pinade!
Bainnol og kraftuttrøkk
brukes kanskje mæst når du vilj gi uttrøkk
fer overraskels, ferbausels eiller ferfærdels
- itj om alvorle meint trusla eiller at du kaille
på Gud, Jesus, jomfru Maria eiller styggen sjølv
- håpe æ da.
Bainnskap og
bainning
Bainning e kanskje først fræmst ein måte
å få ut damp på når ein bli
ferbainna, irritert og sintj..., itj ein konkurranse
i høvisk tale og variasjon i språket.
Paradoksalt nok
så e det mang som itj tror på ein gud
som påkaille heile kostebindjeriet tå
bibelske persona og høgar makta når dampen
ska ut. Men i stan fer å bainnes, kain det når
ein først må lett på trøkket,
vårrå greit med nån 'kraftuttrøkk'
- som også kain vårrå meir effektivt.
Bæska
det! banneord:
bitterdø', eller bitterde. Kamuflert: Beisk
død! Nynorsk beiskede eller beiskedaud; slags
ferkorting tå uttrøkke: Jesu bitre død.
Beska det! Trur nok at begrepet brukes fer å
uttrøkk overraskels' eiller en slags indignasjon
(harme, forargels')
Bættere
(bætterde) -
forsterkningsord/ed. 'dæven'. Kamuflert: Beisk
død! Jesu beiske død. Når ein
trønder meine nå': Bættere, syl
og tappjarn ferr eit vér vi fekk i går!
«Nu trur æ bættere æ hi fynni
opphave te uttrøkke bætterde: Jesu beiske
død» Sjå 'pittere' og 'pinadø'
Bætteremæta!
- bettere meg ta; bættere mæ ta - banneord
Det va bærre bætteremæta næsstn
at æ itj kollidert før i dag! Sjå
'bættere' oveaferr
Det va no fertredle!
kraftutrykk;
irriterende, ubehagelig, leit, synd, ikke noe særlig;
passe dårle, ferbaska og!, det va nu som bærre
svarte!, ja så reine besætt Det va nu
orntle fertredle at det gjekk son… Ja, det va
rætt og slætt syind, trasig, itj'nå
særle! Ja bevare mæ, ta! Håpe at
ailt går sæ te!
Dersomitj!
dærsomitj -
eit ikkefullført banneord, trussel om noe:
dersom ikke, hvis ikke; med minnjer…, dersomitj:
vess du no itj passe dæ så… ska du
få stryk, kjæm æ å tar dæ…
Vi ska heilst
snakk høffle te kvarainner og personle så
bainnes æ sjeilden, men ska'n først ta
i skikkele: Dærsomitj! du tar dæ sammen,
så jæven spælle, dæven ta,
hain steiki, søkki ta, da ska æ jammen
mæ… gjørrå alvor tå
... å gå mæ ein tur! Mang i Trøndelag
bruke 'dærsomitj' som bainnord meint som 'dæven',
'dæsken', 'du store min' og og lignanes.
Dæska
det -
mildere bannskap enn: djevlen ta dæ! Dæsken
ta!
Dæven
søkki! - La djevelen hente deg!, bannskap,
sjå 'dersomitj!' 'dæven ta!' og 'søkki
ta!' Dæven breinni! i ordlesta. Dæven
søkki ka reidd æ vart! Sjå 'piska
dausen, som e litte «snilljar» måt
å sei det på.
Fer å
uinngå bainnskap:
Mye
kreativt fer å uinngå dæm værste
bainn-ordan, men sei nok mæst om behovet fer
krafttutrøkk:
Ainn i øilløvte! Det va nu som søttan!
Dra te Moss! Dra te Helsinki! Fy, fillern! Fy Farao!
Hoinn tuti! Huinn hårrå! Katta klore!
Søren klype! Søttenogførreti!
Sjå 'Guri malla!'
Guri malla!
- Gurimalla Å giid! -
gir uttrykk for overraskelse, forbauselse, mild forferdelse;
Gud og Maria!; Å giid! Det bli rægna som
ufint og påkaill 'høyere makter' i tide
og utide og e messbruk av Guds navn... «Guri
Malla» brukes i stan fer Jesus og Maria..
Pinade
- Jesu pine og død; pinadød. sjå
'betterdø', 'bættere': virkelig!, 'dæken',
'dyra de', 'dykade', 'bætterde', 'bæskade'
Aasen skriv å opp eitt ol som ferklare koffer
de på nynorsk og dialækt heite pinade
osv., mens de på bokmål heite pinadø.
Ferklare å kraftuttrøkke dyra de: "Ded"
(e’), og De’, i nogle Edsformer, som: Dyre
Ded! Reine Ded! Bitter Ded! og fl., synes kun at være
en Omdannelse af Daud (Død)".
Pittere! -
'bættere': virkelig!, 'dæken'...
Æ bruke itj å bainnas te vanle, men...
dæsken tuti ailtså, bættere, jarn
og syltapp - dèt va ondt da æ ramla og
slo mæ, så innj i...!
Oversikt over
eiin del kraftuttrøkk,
eder og bainn’ord i varieranes styrke (valør)
- frå mildj te ekstrem støgge uttrøkk:
Ainn i øilløvte!
Bættre! Bættere! Det va no fertredle!
Det va nu som bærre svarte!, ja så reine
besætt! Det va nu som søttan! Det va
som svarte! Dra dit peppern gror! Dra te Helsinki!
Dra te Moss! Dærsomitj! Dæsken! Dæ(v)ven
steike! Dæ(v)ven ta! dæ(v)ven tuti mæ
ta! (D)jæven håttå! dykade! dykade,
nu må di gi dæ!, dyrade! Ferbaska og!
Fersyne mæ! Fy farao! Fy, fillern! Fy ta! Fy,
hakki mæ ta! Gali anamma! Fytte grisen! Gud
og Maria! Guri! Gurimalla! Hainn gali mæ ta!
Hakki ta! Hakki mæ ta! Hakki (mæ) ta,
æ ska hakk dæ opp i småbita! Hoinn
tuti! Huff! Hæren fløtte! I jøsse
navn! Jesus og Maria! Jøss! Jøsses!
Katta klore! Klæpp mæ før æ
søkk! Nu e det nok! Pinadø! Smætti!
Steiki! Steiki ta! Syind! Søren klype! Søttenførreti!
Trøste mæ! Trøste mæ ta!
Tuti mæ ta! Æ trur æ besvime! Æ
dåne! Å giid! Å gud! … og uffa
da… Nu får det hoild!
|
.jpg)
