Diverse morsomheter, tull og tøys
Bainnol, bainnskap...
... og kraftuttrøkk
Oppdatert: 09.04.2024
| Fotofekling | Jøssingvitsa | Trøndersk kanon? | Trønderskrøna | Utdrag frå ordlesta |
.......................................................................................................................................................

Bainnskap, bainnord og kraftuttrøkk


Uff da! Det e nok mang som bainnes fer my. Kanskje lik bra å sei «Fy Farao! Dra te Moss! Katta klore!

Vi hi mang bainnord (bainnoL) i språket vårres; bættere! dæsken ta!, dykade!, dyrade! å giid!, å gud! Dykandausen!, Jøss! Nu må du bæskade gi dæ! Dærsomitj! Dykade, nu må du gi dæ…! Pinade!

Bainnol og kraftuttrøkk brukes kanskje mæst når du vilj gi uttrøkk fer overraskels, ferbausels eiller ferfærdels - itj om alvorle meint trusla eiller at du kaille på Gud, Jesus, jomfru Maria eiller styggen sjølv - håpe æ da.

Bainnskap og bainning
Bainning e kanskje først fræmst ein måte å få ut damp på når ein bli ferbainna, irritert og sintj..., itj ein konkurranse i høvisk tale og variasjon i språket.

Paradoksalt nok så e det mang som itj tror på ein gud som påkaille heile kostebindjeriet tå bibelske persona og høgar makta når dampen ska ut. Men i stan fer å bainnes, kain det når ein først må lett på trøkket, vårrå greit med nån 'kraftuttrøkk' - som også kain vårrå meir effektivt.

Bæska det! banneord: bitterdø', eller bitterde. Kamuflert: Beisk død! Nynorsk beiskede eller beiskedaud; slags ferkorting tå uttrøkke: Jesu bitre død. Beska det! Trur nok at begrepet brukes fer å uttrøkk overraskels' eiller en slags indignasjon (harme, forargels')

Bættere (bætterde) - forsterkningsord/ed. 'dæven'. Kamuflert: Beisk død! Jesu beiske død. Når ein trønder meine nå': Bættere, syl og tappjarn ferr eit vér vi fekk i går! «Nu trur æ bættere æ hi fynni opphave te uttrøkke bætterde: Jesu beiske død» Sjå 'pittere' og 'pinadø'

Bætteremæta! - bettere meg ta; bættere mæ ta - banneord
Det va bærre bætteremæta næsstn at æ itj kollidert før i dag! Sjå 'bættere' oveaferr


Det va no fertredle! kraftutrykk; irriterende, ubehagelig, leit, synd, ikke noe særlig; passe dårle, ferbaska og!, det va nu som bærre svarte!, ja så reine besætt Det va nu orntle fertredle at det gjekk son… Ja, det va rætt og slætt syind, trasig, itj'nå særle! Ja bevare mæ, ta! Håpe at ailt går sæ te!

Dersomitj! dærsomitj - eit ikkefullført banneord, trussel om noe: dersom ikke, hvis ikke; med minnjer…, dersomitj: vess du no itj passe dæ så… ska du få stryk, kjæm æ å tar dæ…

Vi ska heilst snakk høffle te kvarainner og personle så bainnes æ sjeilden, men ska'n først ta i skikkele: Dærsomitj! du tar dæ sammen, så jæven spælle, dæven ta, hain steiki, søkki ta, da ska æ jammen mæ… gjørrå alvor tå ... å gå mæ ein tur! Mang i Trøndelag bruke 'dærsomitj' som bainnord meint som 'dæven', 'dæsken', 'du store min' og og lignanes.

Dæska det - mildere bannskap enn: djevlen ta dæ! Dæsken ta!

Dæven søkki! - La djevelen hente deg!, bannskap, sjå 'dersomitj!' 'dæven ta!' og 'søkki ta!' Dæven breinni! i ordlesta. Dæven søkki ka reidd æ vart! Sjå 'piska dausen, som e litte «snilljar» måt å sei det på.

Fer å uinngå bainnskap:
Mye kreativt fer å uinngå dæm værste bainn-ordan, men sei nok mæst om behovet fer krafttutrøkk:
Ainn i øilløvte! Det va nu som søttan! Dra te Moss! Dra te Helsinki! Fy, fillern! Fy Farao! Hoinn tuti! Huinn hårrå! Katta klore! Søren klype! Søttenogførreti! Sjå 'Guri malla!'

Guri malla! - Gurimalla Å giid! - gir uttrykk for overraskelse, forbauselse, mild forferdelse; Gud og Maria!; Å giid! Det bli rægna som ufint og påkaill 'høyere makter' i tide og utide og e messbruk av Guds navn... «Guri Malla» brukes i stan fer Jesus og Maria..

Pinade - Jesu pine og død; pinadød. sjå 'betterdø', 'bættere': virkelig!, 'dæken', 'dyra de', 'dykade', 'bætterde', 'bæskade'
Aasen skriv å opp eitt ol som ferklare koffer de på nynorsk og dialækt heite pinade osv., mens de på bokmål heite pinadø. Ferklare å kraftuttrøkke dyra de: "Ded" (e’), og De’, i nogle Edsformer, som: Dyre Ded! Reine Ded! Bitter Ded! og fl., synes kun at være en Omdannelse af Daud (Død)".

Pittere! - 'bættere': virkelig!, 'dæken'...
Æ bruke itj å bainnas te vanle, men... dæsken tuti ailtså, bættere, jarn og syltapp - dèt va ondt da æ ramla og slo mæ, så innj i...!


Oversikt over eiin del kraftuttrøkk, eder og bainn’ord i varieranes styrke (valør) - frå mildj te ekstrem støgge uttrøkk:

Ainn i øilløvte! Bættre! Bættere! Det va no fertredle! Det va nu som bærre svarte!, ja så reine besætt! Det va nu som søttan! Det va som svarte! Dra dit peppern gror! Dra te Helsinki! Dra te Moss! Dærsomitj! Dæsken! Dæ(v)ven steike! Dæ(v)ven ta! dæ(v)ven tuti mæ ta! (D)jæven håttå! dykade! dykade, nu må di gi dæ!, dyrade! Ferbaska og! Fersyne mæ! Fy farao! Fy, fillern! Fy ta! Fy, hakki mæ ta! Gali anamma! Fytte grisen! Gud og Maria! Guri! Gurimalla! Hainn gali mæ ta! Hakki ta! Hakki mæ ta! Hakki (mæ) ta, æ ska hakk dæ opp i småbita! Hoinn tuti! Huff! Hæren fløtte! I jøsse navn! Jesus og Maria! Jøss! Jøsses! Katta klore! Klæpp mæ før æ søkk! Nu e det nok! Pinadø! Smætti! Steiki! Steiki ta! Syind! Søren klype! Søttenførreti! Trøste mæ! Trøste mæ ta! Tuti mæ ta! Æ trur æ besvime! Æ dåne! Å giid! Å gud! … og uffa da… Nu får det hoild!

Skyillbøtt
Når du kjæm-heim seint frå guttekveild på by'n og hi klatra bort lik my som ei heil vækkaslønn, bli du næppe overdynga med skryt og ei bøtt fuill tå pæng. Men det e jo lov å håp!

Kanskje du bærre får ei skyillbøtt, litte vælfertjent tyn, litte hurv, får-dæ ein orntle skjeinnepreken, ein værbal ørefik eiller ei rættele irettæsættels, ei overhøvling og flinad... eiller ei orntle skrap', får tesnakk, skrøft, og åtsnakk... og kjæft i ei heil vækka ætterpå!?

Det gjir æ tuten i!

det gjir æ tuten - i det blåser jeg i, det bryr jeg meg ikke om… gir jeg blaffen i, gir jeg blanke f... i...

Mang måta å sei at ein itj bryr sæ om nåkkå: Det gjir æ blanke i! Det bryr æ mæ'tj katta om! Det bryr mæ søttan! Det bryr mæ skjiten. Det gjir æ blanke fa'n i. Det gjir æ blanke mæssingen i! Det skjit æ ti! Skjæl itj mæ! Det bles æ i! Det bryr æ mæ'tj om. Intressere mæ null og niks!

Din sprættskjit!


Sprættskjiten e ein som blæs-sæ opp fer ingenting, ein hissigper. Sprættskjiten e sekkert sønn' te sprættoppkaill'n og i slækt med aill slags hissige (og oppfårrånes) sprættlorta! Det e kanskje lett å sjå fer sæ sprættskjiten som uinner middels høg, liten, men stor i kjæften.

Det e itj så arti å få hurv!

Mangt å vælg i - få kjæft, få ein irettæsættels, overhøvling, få flinad... Æ fekk mæ ei orntle skrap', fekk ræfs, fekk hardt tesnakk, fekk flinad, fekk skrøft, fekk åtsnakk...


Kjærringfett, kjærringhælvet kjærringspetakkel!?


»Mått du bli så fuill igjæn da, din fuillkaillskjit! Og æ bli bli borthæfta mett i læmsbakstn! Du
kuinnja da fer svarte hælvæte haft-dæ-heim mens du va gånghøv, din stakkarsle fyillfan!» !

Ka kaille vi sånndre kjærringa fer? fæstbrems, teks, troillteks, græbbteks, Græbbkjærring, hursp-kjærring, kjærringfett, kjærringhælvet, kjærringhærsk, kjærringspetakkel?

Finnjes vel sekkert ein del mainnfølk som e son også! Og det kainnj jo sjølsagt også vårrå ei fernuftig, grepa og omsorgsfuil kjærring som sørge fer å dråggå-heim ein umule ferfyilla, stakkarsle og fotlaus fotlauskaill / kaillfan / kaillskropp! — eiller ka vi nu ska kaill'n fer nåkkå!

Diverse trønderske ord og vendinger
BILDER:

Diverse trønderske ord og vendinger

...................................................................................................................

<<< Start | Diverse | Sanger, dikt og forbanna løgn | Fotosketch | YouTube >>>

<< Hummer og kanari | Manipulerte bilder | Oslobilder | Trøndersk >>
.....................................................................................

Diverse trønderske ord og vendinger